Jordbruk, skogbruk og utmark

Ansatte i landbruksforvaltningen i Søndre Land kommune

Skogbrukssjefen har følgende arbeidsområder innen landbruk og utmark:

• Skogbruk
• Landbrukslovene - jord og konsesjonslov
• Hjorteviltforvaltning

Kommunen har fagkonsulent jord og skog, med følgende arbeidsområder innen landbruk:

Søknadsbehandling/veiledning for

• Produksjons - drifts- og investeringstilskuddordninger
• Velferdsordninger
• Erstatningssaker/naturskade
• Beite/rovdyr – forebyggende og investeringstiltak
• Søknadsbehandling nydyrking
• Fisk- og vannforvaltning

Kommunen har kommuneskogbestyrer og skogsarbeider som forvalter de kommunale skogene i Søndre Land kommune.

Ny bonde/ skogbruker?

Landbruksdirektoratet har en informativ nettside, til deg som starter opp som bonde og/eller skogbruker. Ta en titt her: https://www.landbruksdirektoratet.no/

Et annet godt tips er å ta kontakt med ansatte i Søndre Land kommune, gjerne før du kjøper/tar over eiendom.  Vi hjelper deg med å komme i gang - og vi hjelper deg når du har kommet i gang!

Beredskapsplansplan beite og rovvilt

Søndre Land kommune har store beiteressurser, både i utmark og innmark. Beitebruk er en ressurs, men kan også være en kilde til konflikt. Ta kontakt med kommunen for nærmere informasjon om f.eks krav til gjerde mot utmark, og andre spørsmål rundt beitebruk.

Det finnes tilskudd for organisert beitebruk til følgende:

Å gjøre forebyggende tiltak mot rovvilt:

Å investere i tiltak som gjør beitebruken lettere å organisere: 

Som saueeier kan du også søke om erstatning for sau tatt av freda rovvilt her: 

Søndre Land kommune har laget en beredskapsplan som sier noe om hvordan beitenæringa, jegere og kommunen kan samhandle og opptre.

Planen består av to deler, og du finner de her:

BEREDSKAPSPLAN 2018 DEL EN

BEREDSKAPSPLAND DEL 2, ROVVILTANGREP

Bondens nettverk - hjelpetelefon for bønder og andre 2023

Med utgangspunkt i bondens nettverk har vi i Søndre Land og Gjøvik kommune gått sammen og etablert et lavterskeltilbud til bønder, andre næringsdrivende og pårørende for å forebygge psykisk uhelse og for å skape et sikkerhetsnett.

Vi kan hjelpe deg med:

• Å snakke om ting som du kanskje synes er vanskelig å snakke om
• Vi kan tilby veiledning til hvor, hvem, og hvordan du kan gripe fatt i de forskjellige praktiske og kanskje økonomiske utfordringene du sliter med.
• Å finne noen som kan gi økonomisk veiledning, hjelp med dyrevelferd, helsemessig hjelp, sorg, din bekymring for andre som trenger hjelp osv.
• Etter hvert vil vi også arrangere sosiale sammenkomster med nyttige tema på tvers av kommunene.

Vi er en gjeng bestående av rådgivere fra landbrukskontoret, Gjøvik avløserlag, landbruksmekaniker, representanter fra Bondelaget og Småbrukarlaget lokalt, bedriftsøkonom, sosionom og andre ressurspersoner som er tilgjengelig for en prat.  

Vi håndterer alle henvendelser konfidensielt, og henter inn samtykke fra deg som tar kontakt hvis vi må ta kontakt med andre for å hjelpe deg.

Personer du kan ta kontakt med på telefon, sms, eller e-post er:

Har du innspill til tilbudet, eller vil være en del av det – ta kontakt med oss!

Veterinærvakt

Du kan lese mer om veterinærvakt her, eller kontakte dem direkte ved å følge linken under.

Kontaktinformasjon til veterinærvakt

Jordbruk – tilskudd til drift og investering m.m.

Diverse krav til deg som driver jordbruksproduksjon

Krav til Gjødselplan

• Gjødselplanlegging i praksis
• Journal for planevern
• Kommunen attesterer bestått eksamen på Autorisasjonskurs i plantevern.  Denne attesteringen sendes Mattilsynet som utferdiger autorisasjonsbevis.  Kommunen kan også skrive ut midlertidige autorisasjonsbevis.
• Kommunen attesterer bestått eksamen i autorisasjonskurs i skadedyrbekjempelse.
• KSL Jordbrukets kvalitets system

Miljøtilskudd

Miljøtilskudd i jordbruket skal bidra til mest mulig miljøvennlig matproduksjon. Bønder som oppfyller gitte miljøkrav kan søke om tilskudd fra regionalt miljøprogram. Innlandet (Oppland)er regionen som Søndre Land kommune inngår i når det gjelder miljøtilskudd. Ordningen gjelder også søknad om midler til organisert beitebruk.

Årets veileder miljøtilskudd

Papirutgave av søknad om miljøtilskudd

Gå til elektronisk søknad om miljøtilskudd

Produksjonstilskudd

Landbruksforhandlingene legger grunnlaget for ordningene som inngår i begrepet «Produksjonstilskudd»

For å søke produksjonstilskudd må du ha jordbruksdrift av noe omfang, et foretak med organisasjonsnummer og en landbrukseiendom der drifta har sitt utgangspunkt.

Hvem kan søke?

Nærmere om produksjonstilskudd i jordbruket

Til elektronisk søknadsportal for produksjonstilskudd

Gårdskart / AR 5

Grunnlaget for utbetaling av tilskudd for kulturlandskap og drift av arealer er gårdskart med markslag. 

Det er kommunen som vedlikeholder markslagskartet (AR5)

For at gårdskartet skal gi så riktig utbetaling og kontrollgrunnlag som mulig må brukerne gi tilbakemelding til kommunen når de gjør tiltak som påvirker markslaget. F eks rydding av nye beiter.

Gårdskart er også grunnlag for å avgjøre om eiendommen trenger konsesjon eller ikke.

Gårdskartet for Søndre Land kommune er revidert av NIBIO pr mai 2018, og kontinuerlig vedlikeholdt av Søndre Land kommune.

Hvem retter ordningen seg mot: Alle landbrukseiendommer i Søndre Land kommune

Sjekk gårdskart her kommune nummeret er 3447

Spesielle miljøtiltak i landbruket – SMIL

Formålet med ordningen er nasjonalt å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapa til jordbruket, samt redusere forurensingen fra jordbruket. 

Søndre Land kommune har sin egne, lokale SMIL – strategi som gjelder fra 2020 - 2023. Kommunens rettledning for 2021 fås ved å kontakte kommunen.

Søknaden sendes til Søndre Land kommune, og SMIL-middelsøknader prioriteres første gang etter 15. juni.  Du kan sende søknad fram til 15. oktober, siden kommunen kan få utvidet tilsagn fra Fylkesmannen i slutten av oktober.

Hvem kan søke?

Til søknadsskjema

Dreneringstilskudd

Tilskudd kan gis til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er fra 1. januar 2016 unntatt vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.  Søknad sendes til kommunen, og skal inneholde: Søknadsskjema, plan for drenering med kart og miljøvurdering.

Hvem kan søke?

Søknadskjema

Plan for drenering og miljøvurdering av området som skal dreneres legges inn i søknadsskjemaet.

Erstatningsordninger

Erstatning kan gis etter følgende ordninger:

• Naturskade
• Avlingssvikt
• Tap av sau til rovvilt

Midler til investering og bedriftsutvikling (IBU – midler)

Ønsker du å investere i landbruk eller tilleggsnæringer? Innovasjon Norge har flere ordninger som kan støtte deg i å videreutvikle virksomheten din. Kontakt kommunen for å få bistand til å utforme søknaden og annen veiledning som kan gjøre søknadsprosessen enklere. Tiltak som er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk blir prioritert.

Les mer om finansieringsordningene i Innovasjon Norge

Statsforvalteren i Innlandet - næringsutvikling  (Tidligere Fylkesmannen)

Innovasjon Norge

Jord- og konsesjonlov for landbrukseiendom

Jordlovsbehandling

Deling av landbrukseiendom

En landbrukseiendom kan deles etter samtykke fra kommunen med hjemmel i jordloven §12. Dersom arealene som deles fra skal nyttes til andre formål enn landbruksproduksjon er det et vilkår for deling at det også er omsøkt og godkjent omdisponering etter jordloven §9.

Ved avgjørelse om deling kan tillates skal kommunen legge vekt på om deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår mellom annet hensynet til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om en deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på også andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova.

Bosettingshensynet kan også gjøres gjeldende dersom det i den aktuelle delen av kommunen er nedgang i folketallet og at fradeling kan føre til økt fast bosetting.

Ved søknad om deling av grunneiendom må de skjemaer som er tilgjengelig i kommunen benyttes. I tillegg må det legges ved kartutsnitt og situasjonsplan over areal som skal fradeles.

Les mer om deling her

Omdisponering av jord og skog til annen bruk

Omdisponering etter jordloven §9 er nødvendig dersom dyrka jord og dyrkbar jord skal benyttes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Dette kan være oppføring av bygg, planting av skog, anlegg av dammer eller massedeponi. Uttak av jord, masse og torv (bl.a. til hyttetak) rammes også av forbudet. Det må foretas en vurdering av om jordsmonnet blir fjernet.

Mer informasjon om omdisponering 

Driveplikt for all dyrka mark

Det er driveplikt for alle jordbruksarealer iht. jordloven §8. Dette omfatter både fulldyrka-, overflatedyrka- og innmarksbeitearealer. Driveplikten varer hele brukertiden. Driveplikten kan oppfylles ved skriftlig leieavtale med leietid på 10 år.  Landbrukskontoret kan under spesielle omstendigheter innvilge dispensasjon fra 10 års leiekontrakt etter søknad.

Mer informasjon om jordleie, oppfølging av driveplikt osv.

Søknad om nydyrking

Den som vil fulldyrke og overflatedyrke jord må søke om dette. Ta kontakt med oss i kommunen før du går i gang å planlegge dyrkinga. Dersom du ønsker å dyrke mer enn 50 dekar, må det lages en konsekvensutredning (KU) som skal sendes inn sammen med søknaden.

Les mer om nydyrking og finn søknadsskjema her.

Behandling av konsesjonsspørsmål

Søknad om konsesjon

Dersom du skal kjøpe landbrukseiendom av en viss størrelse må du søke om konsesjon. Dvs. du må søke tillatelse til å eie en slik eiendom.

 Les mer om søknad om konsesjon her

Egenerklæring om konsesjon

Den som skal overta en eiendom som er konsesjonsfri, må ofte sende skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet.  Skjema skal sendes til kommunen som eiendommen befinner seg i.  Kommunen registrerer egenerklæringen i database hos Kartverket, og sender kvittering for at konsesjonsforholdet er registrert.  Skjøte, eller hjemmelserklæring kan dermed sendes til tinglysing.

Les mer om egenerklæring her.

Velferdsordninger i landbruket

Avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid (avløsertilskudd) er en refusjonsordning der foretak med husdyrproduksjon kan få dekket utgifter de har hatt til avløsing i forbindelse med ferie og fritid.  Søknaden gjøres på samme skjema som søknad om produksjonstilkudd.

Skogbruk

Avvirkning og salg av tømmer

Skogeier er ansvarlig for at planlegging og gjennomføring av hogst og andre skogbrukstiltak skjer i samsvar med lover og forskrifter som regulerer skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Skogeier er også ansvarlig for at den som utfører arbeid i skogen har kunnskap om skogens kjente miljøverdier.

I Søndre Land er Viken Skog, Nortømmer AS og SB-skog de viktigste tømmerkjøperne. Tømmerkjøperne bistår også med avvirkningstjenester, planting og skogkultur.

Skogfond

Skogfond skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Skogfond er en tvungen fondsavsetning der mellom 4 og 40 % av brutto tømmeromsetning settes av på skogfondet. Du gir melding til tømmerkjøper om den skogfondssats som skal benyttes.

Les mer om Skogfond hos Landbruksdirektoratet

Utbetaling fra skogfondet

En god del investeringer og tiltak i skogen kan dekkes med skogfondsmidler. Ved utbetaling får du også delvis skattefritak. Unntak er utbetalinger for å dekke mva. Frist for å sende krav om utbetaling er året etter at investeringen er foretatt. Kravet skal dokumenteres ved kopi av faktura der tiltaket er foretatt av andre enn skogeier.

Det er to alternative metoder for å fremsette refusjonskrav:

A) Krav om utbetaling via internett – krever innlogging på AltInn

B) Krav om utbetaling via epost, ordinær post eller personlig oppmøte. Manuell utbetaling krever at du legger ved bilaget som er grunnlaget for at du vil ha refundert skogfond.  Du må også signere på skjema for å søke tilskudd på f. eks. ungskogpleie.

• Utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur (LDIR-909)

Tilskudd og tilskuddssatser

Tilskuddsordningene i skogbruket skal støtte opp under verdiskapning, bærekraftig bruk av skogressursene og bevaring og utvikling av miljøverdiene i skogen. Det er ikke nødvendig å søke særskilt om tilskudd til skogkultur da tilskuddsberettigede tiltak automatisk godskrives samtidig med skogfondsutbetalingen.

Les mer om:

• Tilskudd til tettere skogplanting som klimatiltak 60%
• Tilskudd til suppleringsplanting 40 %
• Tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak 50%

Tilskuddssatser i Søndre Land (NMSK)
Tiltak, og satser for 2023 – Husk frist for å søke om tilskudd for skogkulturtiltak: 15.10.23

Investering i ny skog

Det er viktig og også et lovkrav å sørge for etablering av ny skog etter hogst. Dette kan skje både ved planting, såing og naturlig foryngelse. Mange steder er det aktuelt med hjelpetiltak som markberedning. Foryngelsen må også ofte følges opp med suppleringsplanting ved planteavgang og ungskogpleie for å regulere tetthet, fjerne konkurrerende trær og vegetasjon i ungskogfasen.

Skogplanter og planteoppdrag kan bestilles gjennom Viken Skog og Nortømmer AS eller direkte fra planteskolen Skogplanter ØstNorge. Bestill planter så tidlig som mulig, helst før 1.3. det året du skal plante. Bestilte planter hentes på lokalt kjølelager hos Paul Flatlien ( tlf 99250768).

Det ytes tilskudd etter bestemte regler til plantinger med tetthet utover et bestemt minimumskrav.

Les mer om foryngelse av skog

Ungskogpleie

I ungskogpleien har man fokus på å bedre vekstforholdene for fremtidstrærne dvs. de trærne som ut i fra treslag og kvalitet vil gi størst mulig verdi. Ungskogpleie utført i rett tid kan også bidra til å gi bedre økonomi i etterfølgende tynning.
Ungskogpleie finansieres med skogfond med skattefordel og utløser tilskudd. Oppdrag kan bestilles gjennom Viken Skog, andre skogeierandelslag, SB Skog og  Nortømmer AS.

Les mer om ungskogpleie

Tynning

Tynning er et tiltak for å bedre vekst og kvalitet på de trærne som vil gi høyest verdi ved hogst. Ved tynning har man også den første muligheten til å få inntekter fra skogen.
Siden tynning innebærer uttak av salgbart virke, utløser tiltaket ikke tilskudd. Eventuelt underskudd i tynningsdrift kan dekkes med skogfond.
  
Les mer om tynning

Skogsbilveg – landbruksveg

«Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer»
- Ivar Samset, 1974

Søknad om byggetillatelse for skogsbilveg (landbruksveg)

Nybygging og ombygging av landbruksveier, tungt vegvedlikehold, etablering av massetak, samt tiltak som omfattes av forskrift om planlegging og bygging av landbruksveger, er søknadspliktige tiltak.

Dette for å sikre at hensynet til helhetlige løsninger, miljø, overflatevann, ras, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt.

Søknad om bygging av landbruksveg er skjemaet som skal fylles ut og sendes kommunen i god tid før vegbygging. Vegbygging og tungt vedlikehold krever en godkjent plan. 

Skal du bygge en landbruksveg med en lengde på over fem kilometer, må du ha en godkjent konsekvensutredning før vedtak fattes. Avkjørsel fra offentlig veg og velteplass som anlegges inn til offentlig veg, skal på forhånd være godkjent av vegmyndighetene.

Søknad om tilskudd

Nybygging av skogsveger og ombygging av eksisterende skogsveg til en bedre vegklasse, etter normaler for landbruksveger, kan utløse tilskudd. Det ytes tilskudd til nybygging og ombygging av skogsbilveger med mellom 30 - 50 % Nytteandelen for skogbruk i kombinasjonsveger kan også gi grunnlag for tilskudd. Søknad om tilskudd fylles ut av skogeier, eller styret i vegforeningen, og sendes til kommunen. Bruk skjemaet Søknad om tilskudd til vegbygging

Søknader om tilskudd til veibygging behandles og prioriteres i henhold til overordnede retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 2020 – 2023 i Land, Hadeland og Nittedal. Det skal foreligge kommunalt godkjent byggeplan, kostnadsoverslag og arbeids/linjebeskrivelse, samt kommunens godkjenning av veianlegget, inkludert vurdering etter naturmangfoldlovens prinsipper §§ 8 – 12

Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om tilskuddsordningen, og eventuelt veiledning til å fylle ut søknadsskjemaet.

Når vegen er ferdig

Skogeier må dekke de kostnader som påløper under vegs og leverer fakturaene til kommunen for refusjon fra skogfond.

For å få utbetalt tilskuddet leverer skogeier regnskapsbok som føres etter nummererte bilag sammen med et eget regnskapssammendrag på skjema: Regnskapssammendrag for skogsveganlegg. Dersom deler av grunnlaget for tilskudd er eget arbeid, føres dette på eget skjema: Timeliste for eige arbeid i prosjektet. Kommunen reviderer regnskapet. Ved godkjenning blir tilskuddet overført til skogeiers skogfondskonto.

Når kan jeg bruke skogfond til vegvedlikehold?

Bruk av skogfond uten søknad

Sommervedlikehold kan dekkes med skogfond med inntil kr 4,- pr. meter og år uten søknad. 

Bruk av skogfond med søknad om forhåndsgodkjenning

Sommervedlikehold med en kostnad på over kr 4 pr. meter skal meldes/omsøkes for å kunne nytte skogfond til å dekke kostnaden. I god tid før vedlikehold, fyll ut og send: Søknadsskjema forhåndsgodkjenning i pdf versjon til kommunen. Vedlikehold skal ikke foregå ut over skjæringstopp og fyllingsfot på veganlegget.  Er du i tvil om det er vedlikehold eller søknadspliktig opprusting som skal gjøres, kontakt oss i kommunen.

Driftsutgifter dekkes ikke av skogfond

Merk at det ikke er adgang til å dekke vedlikehold av traktorveger med skogfond. Det samme gjelder utbedring av kjøreskader, hverken i terrenget eller på veg. Dette betraktes som driftsutgift. 

Her finner du Landbruksdirektoratets: Spørsmål og svar om hva slags vegutgifter som kan dekkes med skogfond

Kommunale skoger

Kommuneskogens tilbud til innbyggerne i Søndre Land kommune:

• Leie av fire enkle skogshusvær
• Vedstykker for selvhogst
• Kjøp av tømmer f eks til ved, eller annen videreforedling.