Søknadspliktige tiltak

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Tiltak du kan søke om selv

Det er noen mindre byggearbeider du selv kan søke om, og oppføre, endre eller rive uten at du trenger å bruke snekker, murer, andre fagpersoner (ansvarlige foretak). Du kan selv velge å ta ansvar for å søke, prosjektere og utføre disse byggearbeidene.

Mer informasjon om hvilke byggearbeider dette gjelder finner du omtalt i plan- og bygningsloven § 20-4 og i byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1.

Mindre tiltak på bebygd eiendom

  • Et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet.
  • Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelige driftsbygninger i landbruket

  • Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, rivning av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).
  • Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Annet

  • Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år.
  • Opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m.

Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser.

Kommunen kan føre tilsyn underveis og be om at du blant annet dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift er ivaretatt.

Frittliggende bygning inntil 70 m2

Oppføring, endring eller rivning av én enkelt frittliggende bygning. Den kan ikke brukes til beboelse, og verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 70 m². Bygningen kan oppføres i inntil 1 etasje. Den kan i tillegg være underbygget med kjeller.

  • Kjelleren kan ikke inneholde oppholdsrom, og må ha himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
  • Bygningen kan ha loft dersom det har bruksareal som er mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bruksareal på loft skal medregnes i det totale bruksarealet.
  • Nærmere forklaring til disse og andre måleregler, finner du i veilederen H-2300 B Grad av utnytting -Beregnings- og måleregler.
  • At bygningen ikke kan brukes til beboelse betyr blant annet at den ikke kan brukes til overnatting. Eksempler på hva den kan brukes til er garasje, uthus, verksted eller utstillingslokale med personopphold på dagtid.
  • Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4. Arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som gjelder for eiendommen kan ha andre avstandsbestemmelser.
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, eller omvendt, innenfor en bruksenhet. Hva som regnes som tilleggsdel og hoveddel for ulike typer bygg er omtalt i veilederen H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler.

Eksempler på rom som regnes som hoveddel i en bolig er soverom, stue, kjøkken, entre, vindfang, bad, wc og vaskerom.

Eksempler på rom som regnes som tilleggsdel i en bolig er bod, garasje, terrasse og veranda.

Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke gjelder for bruksendring av et areal (tilleggsdel) som ikke er tilknyttet en hoveddel. Det betyr at bruksendring av en frittstående bygning, for eksempel fra stabbur til leilighet, vil være søknadspliktig med krav om bruk av ansvarlige foretak.

Tilbygg inntil 50 m2 med kjeller

Oppføring, endring eller rivning av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.

Vær oppmerksom på at kjeller som inneholder hoveddel, ikke regnes som kjeller, men som en vanlig etasje, og da skal medregnes i bruksarealet. Tilbygget må være en naturlig del av eksisterende bolig. Det kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.

Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4, altså vanligvis minst 4,0 m.

Arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som gjelder for eiendommen kan ha andre avstandsbestemmelser.

Skilt eller reklameinnretning på 6,5 m2

Oppføring, fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen gjelder ikke for plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet. Den gjelder heller ikke når dersom du skal montere flere skilt på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelig driftsbygning i landbruket

Begrepet "driftsbygning" i bestemmelsen skal forstås som et byggverk som er et nødvendig ledd i, og et driftsmiddel i forbindelse med, tjenlig landbruksdrift på en bruksenhet. Dette omfatter blant annet driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske. I pbl. § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav a er tiltak i landbruket angitt som "nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser".

Alminnelige driftsbygninger i landbruket på mindre enn 1 000 m2 er unntatt fra krav om bruk av ansvarlige foretak for søknad, prosjektering og utførelse etter pbl. § 20-1 andre ledd gjennom unntaksbestemmelsen i pbl. § 20-2 første ledd bokstav b.

Unntaket fra krav om bruk av ansvarlige foretak gjelder også riving, jf. pbl. § 20-1 bokstav e.

Dersom tiltakshaver selv forestår oppføring av driftsbygning i landbruket på opp til 1 000 m2 som alminnelig driftsbygning i landbruket, skal det ikke være kurant å omdisponere bruken av disse byggene senere.

Ettersom de fleste driftsbygninger i landbruket oppføres i områder hvor mulige forekomster av automatisk fredete kulturminner ikke er avklart, i tillegg til at det finnes bygningsmasse av kulturhistorisk verdi eller verdifullt kulturlandskap som ikke er kartlagt med tanke på miljøvirkninger av nye inngrep, er det viktig at kommunen sørger for å få saken sjekket ut mot aktuelle sektorinteresser.

  1. Vet du om eiendommen er regulert til bolig, fritidsbolig, landbruksformål eller annet ? Hvis ikke bør du ta kontakt med byggesaksavdelingen for en forhåndssamtale. Da kan du samtidig få naboliste og et situasjonskart hvor byggetiltaket skal tegnes inn
  2. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste. Skjema for nabovarsel finner du ved å bruke elektronisk skjema på siden for papirblanketter. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.
  3. Hvis du må sende nabovarsel eller ikke får naboene til å krysse av på samtykke til tiltaket direkte må du vente minst to uker for eventuelle nabomerknader, og send følgende til kommunen:
  • Søknadsskjema (blankett 5153) Hvis det er en dispensasjon krysses det av for dette.
  • Opplysninger gitt i nabovarsel (blankett 5155) og kvittering for nabovarsel (blankett 5156)
  • Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
  • Begrunnelse for dispensasjon. Dispensasjoner krever en begrunnelse for hvorfor denne skal gis. Dette kan du legge ved      som et følgebrev til søknaden
  • Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt. Dette vil i så fall gå frem av veiledningen, se lenger nede på denne siden.
  • Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Kommunene er blitt mer digitaliserte så hvis du er litt datakyndig kan du fylle ut søknaden elektronisk direkte i Byggsøk. Du må opprette en bruker men dette får du god veiledning til, og i byggsøk får du veiledning underveis i utfyllingen. Når du da er ferdig med søknaden kan du trykke send, og søknaden går rett inn i kommunens saksbehandlingssystem.

 

Når kan du begynne å bygge?

For de aller fleste byggesaker må du vente til søknaden er ferdig behandlet og det er gitt byggetillatelse før du kan begynne å bygge.

Det er ett unntak, og det er saker som har tre uker saksbehandlingsfrist. Dette gjelder for følgende saker:

Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven §20-4 hvor:

  • det du skal bygge/gjøre er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
  • det ikke er nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter SAK10 § 6-2.
  • kommunen ikke har gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter  SAK10 § 7-3.

For saker etter plan- og bygningsloven §20-1 som krever ansvarlig foretak, er det i tillegg et vilkår at det ikke foreligger nabomerknader.

I slike 3-ukerssaker kan du begynne å bygge dersom du ikke har fått svar fra kommunen innen tre uker. Merk at du selv er ansvarlig for at søknaden oppfyller vilkårene for å være en treukerssak, og du som tiltakshaver da bærer risikoen for et eventuelt avslag på byggesøknaden.

Når du har søkt og fått tillatelse, kan du ikke ta i bruk det du har bygget før du har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. 

Søknadskjemaer

Byggblanketter etter plan og bygningsloven

Begrepsforklaringer

  • Tiltak: Det du skal bygge/gjøre
  • Tiltakshaver: Den som bygger
  • Ansvarlig foretak: Bedrift/firma som planlegger (prosjekterer) og/eller utfører arbeidet
  • Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider
  • Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
  • Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn
  • Opprettelse av eiendom: Skille ut tomt
  • Oppmålingsforretning: Grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt gårds- og bruksnummer tinglyses
  • Veirett: En veirett gir rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan inneholde regler om hvordan veien kan brukes, og kan tinglyses på eiendommen veien går over
  • Hevd: Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.

Publisert: 10.10.2016 09.08.06
Sist endret: 19.04.2021 13.29