Alt om eiendomsskatt

Besiktigelse av eiendommer høsten 2026

I forbindelse med innføringen av eiendomsskatt skal kommunen taksere eiendommene i kommunen. Til dette arbeidet samarbeider Søndre Land kommune med Eskan AS, som skal gjennomføre besiktigelser på vegne av kommunen.

Besiktigelsene vil foregå fra slutten av august og ut november. Besiktigelsen skjer som hovedregel utvendig, og det er derfor normalt ikke behov for å komme inn i boligen.

I midten av august vil det bli sendt ut brev til eiere av eiendommer som skal besiktiges. Det er kun eiendommer som skal besiktiges som vil motta brev. I brevet får du informasjon om når det er forventet at besiktigerne kommer. Dersom tidspunktet for besiktigelse ikke passer, kan du ta kontakt for å avtale et annet tidspunkt. Du vil ha mulighet til å være til stede under besiktigelsen dersom du ønsker det. Besiktigerne er ansatte i Eskan AS. De er legitimert med ID-kort og vil bruke vester som viser at de utfører oppdrag på vegne av Søndre Land kommune. Dersom du ikke mottar brev om besiktigelse, betyr det at eiendommen din ikke skal besiktiges.

Mer informasjon finner du i brevet «Varsel om besiktigelse» som vil bli sendt ut i august.

Har du spørsmål om besiktigelsen eller innføringen av eiendomsskatt, er du velkommen til å ta kontakt med kommunen.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal objektskatt på fast eiendom, som tomter, boliger, fritidsboliger, næringseiendom og kraftanlegg. Skatten knytter seg til selve eiendommen og beregnes ut fra eiendommens verdi, uavhengig av eierens inntekt eller formue.

Hvorfor innfører kommunen eiendomsskatt?

Kommunestyret har vedtatt å innføre eiendomsskatt for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud over tid. Inntektene vil bidra til å finansiere tjenester innen barnehage, skole, helse og omsorg, samt drift og vedlikehold av veier, infrastruktur og lokalsamfunn. 

Hvordan beregnes eiendomsskatten?

Kommunestyret har i sitt møte 16.02.2026 vedtatt å bruke skatteetatens beregnede boligverdi som verdigrunnlag for boligeiendom. Dette er en beregnet markedsverdi basert på opplysninger om boligen som størrelse, beliggenhet og omsetningsverdier i området.

Eiendomsskatten fastsettes ved at kommunen benytter en vedtatt skattesats på boligverdien, etter eventuelle bunnfradrag eller reduksjoner bestemt av kommunestyret.

Skatten beregnes årlig og vil kunne endres dersom boligens verdigrunnlag eller kommunens skattesats justeres. Skattesats (promillesats), eventuelt bunnfradrag, og dets størrelse, eventuelle lokale reduksjoner og hvilket utskrivningsalternativ som skal brukes vedtas av kommunestyret i budsjettprosessen høst/ vinter 2026.

Taksering av boligeiendommer

Kommunestyret i Søndre Land har vedtatt at boligeiendommer skal takseres med formuesgrunnlaget fastsatt av Skatteetaten. Dette innebærer at Skatteetatens beregnede boligverdi legges til grunn ved beregning av eiendomsskatt. Verdien er basert på blant annet boligtype, areal, byggeår og beliggenhet. Noen boligeiendommer har ikke formuesgrunnlag fra Skatteetaten. Dette kan for eksempel gjelde nye boliger, eiendommer med mangelfulle opplysninger eller våningshus, og kårboliger på landbrukseiendommer. For disse eiendommene vil takstgrunnlaget bli utarbeidet gjennom alminnelig taksering. 

Næringseiendom

Næringseiendom omfatter eiendommer som benyttes til virksomhet som blant annet fabrikker, sagbruk, industrielle verk, steinbrudd, losse- og lasteplasser og liknende arbeids- og driftssteder samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringssted mv. For slike eiendommer er det eier som er ansvarlig for betaling av eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven § 2 og § 3.  Ved innføring av eiendomsskatt i en kommune kan skattesatsen det første året ikke overstige 1 promille, jf. esktl § 13. Deretter kan satsen økes med inntil 1 promille per år. For næringseiendom kan skattesatsen samlet ikke overstige 7 promille, jf. esktl § 11. Kommunestyret fastsetter den årlige satsen innenfor disse rammene. 

Landbrukseiendom

Landbrukseiendommer (gårdsbruk og skogbrukseiendommer) er i hovedsak fritatt for eiendomsskatt når eiendommen brukes til jord- og skogbruksdrift, jf. eiendomsskatteloven § 5 bokstav h. Fritaket gjelder selve produksjonsarealet og driftsdelen av eiendommen. Bolighus (våningshus) og eventuelle fritidsboliger på eiendommen omfattes derimot ikke av fritaket og kan ilegges eiendomsskatt etter vanlige regler. Dersom deler av eiendommen benyttes til annen virksomhet enn tradisjonelt landbruk, kan disse delene også bli skattepliktige. Kommunen foretar en konkret vurdering av hva som inngår i fritaket i hvert enkelt tilfelle. For mer utfyllende informasjon om eiendomsskatt på landbrukseiendommer, inkludert praktiske eksempler og typiske problemstillinger, vises det til Norges Bondelag sine nettsider. Her finnes oppdatert veiledning rettet mot eiere av landbrukseiendommer. Lenke til Norges Bondelag sine nettsider: https://www.bondelaget.no/rjr/skatt-regnskap-og-trygd/fagartikler/eiendomsskatt/

Foreløpig fremdriftsplan innføring av eiendomsskatt

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål (klikk her for å utvide)

1. Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunestyret nå ha vedtatt å innføre fra budsjettåret 2027. Skatten beregnes ut fra verdien (taksten) av fast eiendom i kommunen, som boliger, fritidsboliger, tomter og næringseiendommer. Eiendomsskatten er hjemlet i eiendomsskatteloven.

2. Hvorfor innfører kommunen eiendomsskatt, og hva brukes inntektene til?

Kommunen innfører eiendomsskatt for å styrke økonomien og sikre finansiering av kommunale tjenester.
Inntektene brukes til blant annet:

• skole og barnehage
• helse- og omsorgstjenester
• drift og vedlikehold av kommunale bygg, veier og infrastruktur
• kultur og fritidstilbud

3. Hvem må betale eiendomsskatt?

Alle som eier skattepliktig eiendom i kommunen må betale eiendomsskatt. Dette gjelder:

• boligeiendom
• fritidsbolig
• næringseiendom
• tomter

Fritak gjelder for enkelte typer eiendom, som kommunale bygg, kirkebygg og eiendommer nevnt i eiendomsskatteloven § 5. Kommunestyret kan også vedta fritak for bestemte eiendomstyper etter lovens § 7.

4. Hvordan fastsettes taksten?

Måten taksten skal fastsettes på vedtas av kommunestyret. Taksten fastsettes enten gjennom:

• kommunal taksering, der sakkyndige besiktiger eiendommer og vurderer standard, størrelse og beliggenhet
  eller
• gjennom Skatteetatens formuesgrunnlag (Skatteetatens beregnede boligverdi). 

5. Kan jeg klage på taksten som blir satt?

Ja, men klageadgangen avhenger av hvilket grunnlag kommunen bruker:

Hvis kommunen har taksert eiendommen selv:

• Du kan klage på selve taksten.
• Klagefristen er 6 uker fra du mottar skatteseddelen.
• Klagen sendes til kommunen. 

Hvis kommunen bruker Skatteetatens formuesgrunnlag:

• Du kan ikke klage til kommunen på formuesverdien.
• Feil i formuesgrunnlaget må klages til og sendes til Skatteetaten.
• Endringer hos Skatteetaten blir automatisk oppdatert i eiendomsskatten.

6. Finnes det bunnfradrag?

I beregningene for budsjettert inntekt fra eiendomsskatt i 2027, slik de fremgår av handlings- og økonomiplan 2026–2029, er det tatt utgangspunkt i et bunnfradrag på 200 000 kroner. Kommunestyret vil i budsjettvedtaket i desember 2026 avgjøre om det skal innføres bunnfradrag, og eventuelt fastsette størrelsen på dette.

7. Når må skatten betales?

Eiendomsskatten innføres først fra 2027. Innbyggerne vil derfor ikke motta faktura før i 2027, og det skal heller ikke betales eiendomsskatt før dette året. Eiendomsskatten vil bli fakturert på samme faktura som de kommunale eiendomsgebyrene, som for eksempel vann, avløp, renovasjon og tilsyn.

8. Hvor finner jeg mer informasjon?

Det vil fortløpende bli lagt ut mer informasjon underveis i innføringen av eiendomsskatt på kommunens hjemmesider, samt på kommunens Facebook-profil. Det vil gis ut informasjon etter hvert kommunestyrevedtak.

9. Hvor mye kommer jeg til å betale i eiendomsskatt?

Det er for tidlig å si noe konkret om hvor mye den enkelte eiendomseier vil måtte betale i eiendomsskatt. Beløpet vil avhenge av flere forhold, blant annet takstverdien på eiendommen, hvilken skattesats kommunestyret vedtar, eventuelt bunnfradrag og hvilke regler som gjelder for den aktuelle eiendomstypen. Når takseringen og beregningen er gjennomført og de politiske rammene er fastsatt, vil hver eiendomseier få informasjon om takstgrunnlaget og beregnet eiendomsskatt. Da vil det også bli gitt informasjon om klagemuligheter.

10. Hva er bunnfradrag?

Bunnfradrag er et fast fradrag som trekkes fra takstverdien før eiendomsskatten beregnes. Hensikten med bunnfradrag er å skjerme boligverdien og dermed redusere skatten for boligeiere. Det er kommunestyret som avgjør om det skal innføres bunnfradrag, og eventuelt hvor stort bunnfradraget skal være. Bunnfradraget må være et konkret beløp, og ikke en prosentsats.

Politiske vedtak

• Formannskapet 20.01.26
• Kommunestyret 16.02.26
• Kommunestyret 18.05.26

Relevante dokumenter, lovverk og forskrifter

• Eiendomsskattevedtekter for Søndre Land kommune
• Eiendomsskatteloven

Eiendomsskattekontoret

• Kommunens fag- og forvaltningsenhet for eiendomsskatt
• Ansvar for utskriving og beregning
• Forbereder og bistår gjennomfører taksering
• Forvalter eiendoms- og takstdata
• Veileder skattytere, informerer og mottar klager
• Forbereder saker til sakkyndig nemnd og klagenemnd
• Sikrer korrekt og lik praktisering av regelverket

Sakkyndig nemnd

Den sakkyndige nemnda er et uavhengig, faglig organ som oppnevnes av kommunestyret i henhold til eiendomsskatteloven. Nemndas hovedoppgave er å fastsette takstgrunnlaget for eiendomsskatt. Dette innebærer å fastsette eiendomstakster basert på vedtatte retningslinjer, sjablonger og befaringer, med mål om likebehandling og faglige vurderinger.

Sakkyndig nemnd ble valgt i kommunestyremøte 18.05.26. Saken kan du lese her.

Klagenemnd

Klagenemnda er et uavhengig organ etter eiendomsskatteloven og oppnevnes av kommunestyret. Nemnda skal behandle klager på takst og takseringsgrunnlag, og vurdere om det foreligger faktiske feil eller om takseringsprinsippene er anvendt korrekt. Den behandler ikke politiske spørsmål, som skattesats eller bunnfradrag.

Nemnda kan stadfeste, endre eller oppheve en takst, både for gunst og ugunst for skatteyter. Formålet er å sikre likebehandling og ivareta skatteyternes rettssikkerhet.

Medlemmer av formannskapet kan ikke sitte i klagenemnda, jfr. § 21. Medlemmene skal være folkeregistrert i kommunen.

Klagenemnd ble valgt i kommunestyremøte 18.05.26. Saken kan du lese her.

Egenregistrering

Nå kan du selv registrere opplysninger om eiendommen din.

Alle eiere og festere av bolig eller fritidsbolig i Norge kan nå selv registrere opplysninger i matrikkelen hos Kartverket.

Matrikkelen er det nasjonale registeret over norske eiendommer. Her finner du informasjon om grenser, bygninger, adresser og eierforhold.

Les mer om hvordan du registerer her.

Har du spørsmål?

• Kontakt servicetorget på telefon 611 26 400 eller e-post: epost@sondre-land.kommune.no
• Det vil bli lagt ut fortløpende informasjon på denne siden om politiske vedtak som fattes, hva som skjer i prosessen, når du kan forvente befaring av eiendommen din, samt hvordan klageprosessen vil foregå.