Velkommen til Trevatn barnehage!
Trevatn barnehage er en kommunal barnehage i Søndre Land kommune. Vi holder til i Trevatn forsamlingshus. Barnehagen startet opp høsten 1992. Høsten 2005 ble Trevatn barnehage først sammenslått med Sportshytta barnehage som i 2007 ble Grettegutua barnehage. Grettegutua og Trevatn barnehage hadde felles styrer og ble sett på som en enhet fordelt på to hus. I desember 2010 ble Trevatn barnehage igjen en selvstendig enhet med egen styrer.
Barnehagen huser en avdeling med barn i alderen 1 – 6 år, og er en viktig del av et lite bygdesamfunn. Barnegruppa koser seg i lek og aktivitet i intime lokaler. Forholdene innbyr til nærhet og selvstendighet, og barns mulighet for medvirkning er stor.
Trevatn ligger idyllisk til på åsen mellom Hov og Raufoss, ca. 17 km fra Hov sentrum. Lokalene til Trevatn barnehage ligger i et område med spredt bebyggelse, og i gangavstand til skog, vann, idrettsplass og andre innbydende friluftsområder. Her er det gode muligheter for varierte aktiviteter både sommer og vinter. Barnehagen har også en flott gapahuk som er et populært turmål.
Barnehagedriften styres av Lov om barnehager m/forskrifter. Loven pålegger barnehagen å lage en årsplan, som skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Arbeidet i barnehagen bygger på ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver”, som er en forskrift til loven og dermed forpliktende for vår virksomhet. Barnehagens rammeplan gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den skal sikre at barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagens læringsmiljø omfatter sju fagområder. Disse fagområdene er i stor grad de samme områdene som barna senere vil møte i skolen.Årsplanen blir revidert hvert år. Den er et resultat av planlegging og evaluering i personalgruppa, samt tilbakemeldinger fra foreldre og barn.
Årsplanen inneholder praktisk og pedagogisk informasjon om hvordan vi arbeider og tilstreber å ha det i barnehagen. Som vedlegg til denne årsplanen ligger årshjulet, som er en overordnet plan for året. Samtidig vil det komme temaplaner fortløpende gjennom året som er enda mer spesifiserte og konkrete planer over hverdagen vår i barnehagen.
Denne årsplanen er fastsatt av SU (samarbeidsutvalget).
Satsningsområder i barnehagene i Søndre Land kommune
”Barns trivsel og medvirkning”
Trevatn Barnehage deltar i Søndre Land kommune sitt satsningsområde ”Barns trivsel og medvirkning”.
”Gjennom vårt utviklingsarbeid «Barns trivsel» jobber vi systematisk med å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Det er et mål at barna skal oppleve voksne som møter dem med en anerkjennende grunnholdning, og lar barna medvirke i egen hverdag. De voksne er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller og legger til rette for den gode leken.
Kompetanseheving for alle barnehageansatte (både kommunale og private) er en del av satsningen. ” (Årsmelding for SLK)
I Trevatn Barnehage ivaretar vi dette satsningsområde gjennom vårt verdigrunnlag og vårt fokus på voksenrollen. For oss blir arbeidet med barns trivsel en viktig del av det å etablere en god felles pedagogisk praksis. Økt kunnskap om tilknytningsteori og «Trygghetssirkelen» sammen med refleksjon over egen praksis skal ha stor plass på planleggingsdager og personalmøter.
Det er gjennomført flere felles planleggingsdager for alle barnehageansatte med blant andre Line Melvold, Ida Brandtzæg Stig Torsteinson og May Britt Drugli, med tema tilknytning og voksnes betydning for barns trivsel. Personalet skal øke sin bevissthet om og kompetanse i å skape trygghet, vise godhet, regulere barns følelser og hjelpe dem i lek og vennskap.
«Barn merker det når vi ikke klarer å vise godhet. Og kanskje er det lettere å finne fram til en ekte følelse av godhet for alle barna når vi har kunnskap om hvor grunnleggende viktig dette er for trygghetsfølelse og utvikling.» ( Fra boka: «Se barnet innenfra – Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen». Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad, 2013)
Barns medvirkning
Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.(Barnehageloven § 1Formål)
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Vi tar hensyn til at barna skal ha muligheter for medvirkning og at dagen kan formes ut fra et her-og-nå – perspektiv. Det er dette som gjør hverdagen i barnehagen så spesiell og så spennende. Vi har trygge rammer, men innenfor disse rammene kan allting skje! Vi kan ta utgangspunkt i barnas innspill og utnytter øyeblikkene som oppstår. Når barnas egen nysgjerrighet og vitebegjær ligger til grunn, gir det gode læringssituasjoner. Slike uformelle læringssituasjoner er det mange av i en barnehage og det krever at alle i personalet har et eierforhold til målene vi jobber etter. På den måten kan alle arbeide målrettet og se mulighetene i hverdagssituasjonene. Det er i hverdagen og i det gode samspillet mellom menneskene at god læring og utvikling skjer.
Språk
«Strukturert begrepslæring».
Barnehagene i Søndre Land gjennomfører strukturert begrepslæring med alle 5-åringene. Dette inngår som en del av de skoleforberedende aktivitetene 5 åringer har det siste året i barnehagen. Språkstimulering er en av barnehagens viktige oppgaver. Kommunens barnehager har rammeplanens fagområde: « kommunikasjon, språk og tekst» som en sentral del av barnehage-hverdagen. Målet med denne satsningen er å jobbe systematisk med Rammeplanens krav om tidlig og god språkstimulering” (Årsmelding for SLK)
Hensikten er å forbedre og øke førskolebarns vokabular og forståelse av hva ulike ord betyr, gjennom strukturert lek med ord. Barn som vokser opp i et stimulerende språkmiljø, hører mange ord og lærer mange ord. Siden ordforrådet i førskolealder synes å ha stor betydning for senere leseferdigheter, forblir ofte førskolebarn med lite ordforråd svake lesere gjennom hele skolegangen. Barn som derimot har utviklet et godt ordforråd fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden . (Statped «Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder» 2012 Unni Espenakk, Ernst Ottem, Merethe Mørk)
“Snakkepakka” – et pedagogisk språkverktøy vi bruker året rundt. Snakkepakka består av metodiske og didaktiske tips, undervisningsopplegg med konkreter, gjenstander, spill og bøker. Den brukes i samlingsstund, rollelek og andre aktiviteter, og er tilpasset alle uansett språkferdighet og morsmål i førskolealder.
Foreldresamarbeid
”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.” (Barnehageloven § 1 Formål).
Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og vi ønsker å ha et nært og åpent samarbeid, preget av trygghet og tillit. Vi bestreber oss på å være fleksible og rause, og ta hensyn til hver enkelt families ønsker og behov. Vi er opptatt av å gi god informasjon gjennom årsplan, månedsplaner og gjennom daglige tilbakemeldinger. Vi ønsker oss, og forventer av foreldre og foresatte, tilbakemeldinger og tips til forbedringer. Vi vil jobbe bevisst for et trygt og godt foreldresamarbeid, der den daglige kontakten ved bringing og henting er den viktigste, men også ved at vi har tid og rom til å ”ta en prat” om det er behov for det. Tilbakemeldinger, spørsmål og innspill fra foreldrene er helt nødvendig for at vi skal skape gode barnehagehverdager i Trevatn for ungene ”våre”.
«Trevatn-nytt» fra styrer gis ut ved behov for felles informasjon fra barnehagen. Både månedsplan og «Trevatn-nytt» henges opp på oppslagstavla i garderoben, papirversjon legges i «forskyn deg selv – hylle» i garderoben.
Det tilbys foreldresamtaler to ganger i løpet av barnehageåret. En gang i løpet av høsten og en gang i løpet av våren. Vi arrangerer et foreldremøte tidlig høst, og et i løpet av våren. Det har også vært en tradisjon at det arrangeres en felles dugnad i regi av styret i foreldrerådet, i forbindelse med 17. mai.
Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.
(Barnehageloven § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg)
Foreldrerådet består av alle foreldrene i Trevatn barnehage. Foreldrerådet skal ” fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø” (Barnehageloven § 4).
Det velges hvert år 2 foreldrerådsrepresentanter. Disse er også representanter til SU (Samarbeidsutvalget). Foreldrerådsrepresentantene deltar blant annet i planlegging av foreldremøter, barnehagedagen, sommerfest og de bidrar med/delegerer praktiske oppgaver på ulike arrangementer.
Samarbeidsutvalget består av representanter fra foreldrene, fra de ansatte og fra eier, dvs Søndre land kommune. Styrer har møterett, men ingen stemmerett. Det er styrer som innkaller til første møte. Samarbeidsutvalget skal være ett ” rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og samfunnet”.
Styret i foreldrerådet 2019
|
Representant |
Oda Stepperud (Ole og Mathea) |
|
Representant |
Kristin Gilje Dammen (Ada) |
|
Vara |
Gunhild Skaar (Saga) |
Våre forventninger til foreldre/foresatte
Vi forventer:
- At du husker på at dagens viktigste møte er møtet med barnet ditt når du henter i barnehagen og at du viser interesse for det barnet har og fortelle eller vise fram.
- At du gjør deg kjent med barnehagens vedtekter, planer og rutiner – og følger med på informasjon fra barnehagen.
- At du ringer/sender sms til barnehagen hvis barnet er sykt eller har fri.
- At du sier i fra til oss om spesielle hendelser i barnets hverdag, for eksempel ved alvorlig sykdom, dødsfall eller samlivsbrudd. Be om en prat med oss! Det kan være enklere å fortelle om dette uten at barna er med. Dette fordi vi best mulig skal kunne ta oss av ditt barn. Da er det lettere for oss å forstå hvorfor barnets atferd evnt endrer seg eller det får andre behov.
- At du overholder åpningstida i barnehagen og overholder frister for tilbakemelding vedr ferie etc.
- At du – hver dag - passer på at barnet har hensiktsmessige klær/reserveklær og annet nødvendig utstyr.
- At du merker klær og sko og annet utstyr.
- At du gir barnet mulighet for 4 uker ferie i året (3 uker sammenhengende).
- At du tar kontakt med personalet ved henting/bringing og gir beskjed dersom det er andre enn foreldrene som skal hente barnet.
- At du rygger bilen på plass, skrur av motor og låser bilen da du parkerer på parkeringsplassen.
- At du stenger porten etter deg ved bringing og henting.
- At du ikke snakker i mobiltelefonen når du er innenfor porten.
- At du følger barnet ditt ut på parkeringsplassen
Er du fornøyd med barnehagen, så del det gjerne med venner og kjente. Er du ikke fornøyd, så del det med oss. Det er eneste måten vi kan bli bedre på.
Evaluering og vurdering
Kontinuerlig evaluering og vurdering er en viktig del av barnehagens pedagogiske arbeid. For Trevatn Barnehage vil dette ha stort fokus gjennom bhg.året, nettopp for at vi skal kunne etablere en god felles pedagogisk praksis. Det vil bli satt av tid på personalmøter til faglig og etisk refleksjon over egen praksis og barnehagens innhold.
Formell og uformell observasjon danner grunnlaget for vårt pedagogiske arbeid med barna. Gjennom observasjon ser vi litt ekstra godt på barns læring og utvikling. Vi observerer for å sikre kvalitet i barnehagen for det enkelte barn, og for barnegruppa som helhet. Som hovedregel er det ikke bekymring som ligger til grunn for observasjonene, men behovet for å sikre at alle barn får tilpassede utfordringer og blir sett.
Barnehagen bruker TRAS og ALLE MED som kartleggingsverktøy.
TRAS er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen, og brukes av alle barnehagene i Søndre Land kommune. Materiellet benyttes dersom det er grunn til bekymring i språkutviklingen til barnet. Dersom barnehagen mener at et barn trenger henvisning til logoped, skjer dette i samarbeid med foreldrene. Foreldrene kan også ta initiativ til slik henvisning.
ALLE MED er et observasjonsskjema for flere utviklingsområder hos barnet og gir et mer helhetlig bilde av det barnet mestrer. Bruk av ALLE MED-skjemaet hjelper oss personalet til å ha en observerende holdning i sitt samspill med barnet. ALLE MED brukes også som et hjelpemiddel i pedagogens forberedelse til foreldresamtalene.
Observasjonsskjemaene er konfidensielle og holdes innelåst. Ved behov for å koble inn andre instanser i observasjonsarbeidet henter vi alltid inn samtykke fra dere foreldre først. Dere kan når som helst spørre om å få se ”deres” skjema, og de refereres til på foreldresamtaler.
Gjennomgående pedagogisk praksis
Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler.
Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng.
Omsorg, lek og læring
Omsorg betyr trygghet i alle situasjoner. De voksne bryr seg og ser hvert enkelt barn ut i fra barnets egen situasjon.
Omsorg betyr også å oppmuntre barna til egen omsorg for hverandre og for de voksne.
Lek er barnas viktigste aktivitet og også viktigste læringsarena.
Personalet skal være tilstede og tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna til lek. Dermed sikrer vi at alle barna opplever å mestre samspill med andre barn i leken. Vi ser leken som den viktigste komponenten i barnas hverdag, og den har en framtredende plass hos oss. Her legges grunnlag for språk, undring, vennskap, læring og sosial kompetanse. Leken hjelper barna å gi form til tanker og følelser, og gjennom utforskning i et trygt og inkluderende miljø med forskjellige utfordringer. Samt at gjennom samtale om verden og fenomener, skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder.
Vi legger vekt på å skape et aktivt og utviklende læringsmiljø, der vi bruker barnas egne interesser og spørsmål som grunnlag for ulike temaer. Læring skjer i samspill med andre og er nært knyttet til lek.
Læring vil alltid være preget av kvaliteten i samspillet og relasjonene mellom barna og de voksne. Samspillet skal være preget av en anerkjennende væremåte, vi skal ta barna på alvor og støtte og utfordre barna i deres videre læring. Personalet er hele tiden tilstede og tilgjengelig i forhold til barnas lek, og inntar ulike roller for å bidra akkurat slik det er behov for i den enkelte situasjonen. Personalet observerer, iakttar og gir tilbakemelding på barns lek gjennom aksept og veiledning. Vi bidrar med tilrettelegging gjennom f. eks utfordrende lekemateriell som kan brukes til å videreføre/utvikle leken. Personalet hjelper barn inn i lek og deltar enten i selve leken eller på sidelinja der det er behov for det, som lekekamerat og som ”virkelighetens talsmann”.
Danning
”Danning er mer enn utvikling, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse. Samtidig rommer danning alt dette” står det i rammeplanen. Dannelsesbegrepet er verdiorientert.
Normer, holdninger og verdier skal læres gjennom omsorg der barna selv er aktive i samspillet. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna. Vi vil legge vekt på høflighet, god bordskikk, være snille og greie med hverandre og godta at vi er forskjellige uten å la dette få negative ytringer.
Et rikt språkmiljø
Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. (Rammeplanen s 29)
Vi jobber mye med språk på alle nivåer. Dette gjøres i samhandling over hverdagsaktiviteter, gjennom medvirkning, ulik litteratur, tekstskaping (lager sanger og eventyr) lekeskriving og vanlig skriving, samtale og lek. Vi benytter også fotoapparatet vårt og gleder oss over bilder og de fine samtalene rundt disse. Vi har ulike opplegg hvor vi leker med språket for å øke interessen, og stimulere til læring av ferdigheter. Blant annet bruker vi Snakke Pakken på alle alderstrinn.
Voksenrollen
Omsorg og læring er to tett sammenvevde begreper i barnehagehverdagen. Her har vi voksne en uvurderlig betydning, og dette må vi ta på alvor. Derfor har vi voksne, både i barnehagen og i hjemmet, en veldig viktig oppgave som rollemodeller, både gjennom egen atferd og i veiledning av barnas atferd.
Vi voksne skal alltid ta oss tid til å være: Voksne som tar barn og deres følelser på alvor. Voksne som lar seg følelsesmessig engasjere. Voksne som møter hvert barn med innlevelse, varmt hjerte og kjærlighet. Voksne som lytter til hva hvert enkelt barn har å si. Voksne som har mot til å si ifra når det er grunn til det. Voksne som ser at hvert barn er unikt. Voksne som ser og møter ulike barns ulike behov. Vi skal være aktive voksne som deltar i barnas lek og aktiviteter - både ute og inne, og i både planlagte og ikke planlagte aktivitet.
Gjennomgående innhold
Denne delen av årsplanen skal gi informasjon om hva vi gjør i løpet av barnehagehverdagene, hvordan vi gjør det og hvorfor vi gjør det vi gjør.
|
Innhold - Hva? |
Metode - Hvordan? |
Mål |
|
Barnets møte med barnehagen.
Barn som kommer etter kl 9 må ha spist frokost hjemme før de kommer, da neste måltid i bhg er kl. 11.15. Vi spiser frokost kl. 8.30.
|
Foreldrene hjelper barnet i garderoben. De går sammen ned på avdeling der barn og foreldre skal bli møtt av en voksen. Vi hilser på hverandre med et «hei». Viktige beskjeder eller annen informasjon skal gis til den voksne i bhg.
Det må alltid vurderes hva slags informasjon som gis mens barna er tilstede. Det kan evt. brukes beskjedbok, SMS, avtale telefonsamtale eller foreldresamtale. Generell informasjon om dagen i dag skal henge på oppslagstavla i garderoben – i form av bilder av de ansatte som er på jobb og månedsplan evt. annen info om dagen i dag. Dere foreldre kan også bruke denne tavla til informasjon som skal formidles til alle foreldre. Ellers finnes aktuelle skriv i infohylla. |
Sosial kompetanse: Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.
Barnet skal føle seg sett og møtt i slike situasjoner.
Godt samarbeid mellom foreldre og personalet skaper trygghet for barnet. |
|
Barnets avskjed med foreldrene.
|
Avskjed markeres ved at barnet gjøres oppmerksom på at foreldre går med et «hade». Barnet kan gjerne vinke i vinduet når foreldre drar. |
Barnet trenger å vite når foreldrene går. Voksnes benevning av hva som skjer - og skal skje hjelper barnet til å rette sin oppmerksomhet mot det situasjonen handler om. Spesielt de minste barna trenger at samspillsekvenser har en tydelig start og en tydelig slutt. (May Britt Drugli, 2010) |
|
På- og avkledning
|
Hensiktsmessige klær legges fram – eller barnet finner frem sjøl (dette tilpasses barnets alder og utvikling). Den voksne veileder, oppmuntrer og legger til rette for at barna greier mest mulig sjøl. Barna rydder opp på sin egen plass, og øver seg på å holde orden. Garderobesituasjonen er også en mulighet til å se hvert enkelt barn. Foreldrene skal sørge for at barnet har hensiktsmessige klær og tilstrekkelig med skift. Barnehagen har ikke skiftetøy til utlån. Om barnet mangler nødvendig skiftetøy kan det hende at barnehagen må ringe foreldrene for å få dette ordnet. Barnets klær og annet utstyr må navnes! Klær som er med i barnehagen må tåle å bli brukt der! |
Sosial kompetanse: Be om hjelp, hjelpe hverandre, mestring, selvstendighet.
Språklig kompetanse, og fagområdet kommunikasjon, språk og tekst: Samhandling, sette ord på (benevne), lytte.
Kropp, bevegelse, mat og helse: Benevner ulike kroppsdeler, høyre og venstre, motorisk utfordring. |
|
Turer / utelek
|
Vi går på turer i nærmiljøet vårt – enten hele gruppa eller deler av den. Vi har idrettsplass, gapahuk og velparken i nærliggende områder rundt barnehagen. Vi har med oss nistepakker og koser oss på tur. Vi lærer å behandle naturen pent. Vi studerer endringene årstiden gjør med naturen rundt oss. |
- Kommunikasjon, språk og tekst. - Kropp, bevegelse, mat og helse. - Antall, rom og form. - Nærmiljø og samfunn. - Natur, miljø, teknikk. |
|
Håndvask |
Foregår alltid før måltid og matlaging, etter dobesøk, samt ved overgang fra utelek til innelek. |
Gode hverdagsrutiner for god håndhygiene. |
|
Måltid.
|
Vi har stor glede av kjøkkenkroken vår, der barn og voksne lager mat sammen. Vi baker rundstykker til lunsj en dag i uka. Vi har også varmmat en dag i uka. Drikke og frukt får barna i barnehagen. Vi er opptatt av å skape rolig, positiv og god stemning rundt måltidene. Den voksne har ansvar for å ”se” alle barna ved sitt bord, at det skapes ro, god stemning og samtale ved måltidet. Det betyr at også de voksne må sitte i ro under hele måltidet. Barna har medansvar for å finne frem mat og dekke på bord og rydde når vi er ferdige med å spise. Måltidet må være godt forberedt; mat og drikke og annet nødvendig utstyr som papirtørk, vaskekluter, bestikk osv. skal være tilgjengelig på bordet. Den voksne skal hjelpe ved behov, og oppmuntre til selvstendighet og mestring ved å la barna ”greie sjøl”. Det serveres melk og vann (i små mugger) til måltidene. Måltidet startes med en ”matsang” og at den voksne etterpå sier ”vær så god”. Måltidet avsluttes med ”takk for maten” – evt med takk for maten regle. Barna må ha med nistemat til frokost. (Se også punkt kosthold/måltid) |
Sosial kompetanse: sitte i ro, be om å få tilsendt, samtale, takke for maten, mestring – klare sjøl.
Språklig kompetanse og fagområde språk, tekst og kommunikasjon: bordvers og regler, samtale, benevning, begreper, farger, nytteverdien av språk.
Fagområde antall, rom og form: Former, mønster, mål, måleenheter.
Fagområde kropp, bevegelse, mat og helse: Kosthold – hva trenger kroppen vår? |
|
Lek i barnehagen |
I vår barnehage setter vi av mye tid til lek og egenaktivitet, med voksne som nærværende støttespillere og samtalepartnere. Vi ønsker å gi barna varierte erfaringer å bygge på, og for å nå dette, tilby et rikt og variert utstyr til bruk i kreativ lek. I leken tar barna tildelte roller, viser omsorg, løser konflikter og venter på tur. Personalet kan gjerne presentere eventyr, rollespill og fortellinger som kan gi næring til leken. I tillegg kan vi benytte udefinerbart lekemateriell for å utfordre kreativiteten i leken. |
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken, spesielt i forhold til sosial og språklig kompetanse. |
|
Soving.
|
Barna som sover på dagtid sover ute i egen vogn. Det betyr at alle ”sovebarn” må ha med seg sin egen vogn – med nødvendig utstyr (f eks dyne, teppe, pose) i barnehagen. Barnehagen har en vognbod tilgjengelig hvor vognene blir innelåst på ettermiddagen. |
Omsorg. Behovet for nærhet med voksen. Behov for å koble av, slappe av. |
|
Språksamling /temasamling.
|
Dag, måned, årstid, vær, hvem er tilstede, hva skal vi gjøre i dag. Bruk av bilder og kalender. Delt eller felles samling. En voksen leder samlingsstunden – barna medvirker til mye av innholdet - med sang, regler, ønsker om høytlesing, leker, dramatisering. Ved enkelte temaer bruker vi også snakkepakka vår. |
- Kommunikasjon, språk og tekst. - Kunst, kultur og kreativitet. - Etikk, religion og filosofi. - Antall, rom og form - Kropp, bevegelse, mat og helse |
|
Kreativitet.
|
Vi maler, tegner, former, baker, konstruerer, klipper og limer – og vi lærer ulike teknikker - gjerne i mindre grupper med en voksen. Voksnes oppgaver er å motivere, utfordre og rose barna i deres skapende virksomhet. Arbeidet skal være lystbetont – vi presiserer at vi tvinger ingen barn til å gjøre noe det ikke vil. |
- Kommunikasjon, språk og tekst.
- Kunst, kultur og kreativitet. |
|
Hentesituasjon.
|
Foreldrenes viktigste møte i løpet av dagen! Vi oppfordrer til å la telefoner og annet bli igjen i bilen, og la barnet få fullt fokus! Barnet ditt har savnet deg!
Foreldre/foresatte som henter barnet må hjelpe barnet til å ta avskjed med en av de voksne i bhg. Dette markeres ved å si «takk for i dag» og «hade bra» til hverandre. Den voksne i bhg skal, så langt det lar seg gjøre av hensyn til barna, formidle (gjerne sammen med barnet) litt om dagen i dag. Det er ikke alltid vi har mulighet til å ta oss tid til den praten vi eller foreldrene ønsker og det må alltid vurderes hva slags informasjon som kan gis mens barnet er tilstede. Bruk evt. SMS eller gjør gjerne en avtale om telefonsamtale eller foreldresamtale. Generell informasjon om dagene i barnehagen skal finnes på dagen-i-dag-lapp i garderoben. |
Se morgensituasjon.
|
Periodebestemt innhold
En oversikt over periodebestemt innhold kommer fram i årshjulet. Dette inneholder en oversikt over viktige hendelser, som foreldremøter, planleggingsdager og arrangementer. I tillegg vil det fortløpende gjennom året komme didaktiske temaplaner for konkrete temaer vi jobber med i barnehagen.
Kosthold/måltid
Barnehagen følger Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.
Barnehagen serverer lunsj hver dag. For det meste brødmat, havregrøt eller kornblanding. Ved brødmat serveres pålegg som makrell i tomat, kaviar, smøreost, leverpostei, hvitost og skinke. Det serveres alltid agurk, tomat og paprika evt annet til. Søtpålegg som prim og syltetøy serveres iblant.
Oppskjært frukt og/eller grønnsaker serveres som eget måltid på ettermiddagen, i tillegg til knekkebrød med smøreost. Vi oppmuntrer barna til å smake på ulik mat. Samme rett serveres flere ganger slik at barna kan venne seg til smaken.
Klær i barnehagen
Barna trenger klær og sko som tåler lek både inne og ute. Det er viktig med klær som er tilpasset vær og føreforhold i barnehagen. Du som forelder/foresatt kan gjerne spørre oss ansatte om tips og råd på hva barnet ditt trenger i barnehagen.
På plassen til barnet i garderoben finnes en egen kasse som klærne skal være i. Syns du det er liten plass i kassen, er det muligheter for å henge en sekk med litt ekstra i på plassen til barnet.
Vi maser mye om merking av klær, sko og annet utstyr. Dette er for å forenkle hverdagen til store og små, og for at barna skal få med sine egne klær hjem. Det som er uten navn blir lagt i kurven i garderoben en liten periode. Ettersom lagringsplassen i barnehagen vår er begrenset, vil de klærne som ingen vedkjenner seg komme til å bli kastet/gitt bort. Så husk å se i kurven med jevne mellomrom!
Bursdagsfeiring
Når barnet har bursdag, feirer vi stort. Vi har bursdagssamling som jubilanten bestemmer innholdet på, og jubilanten pynter krona si. Bursdagsbarnet velger på en bursdagsmeny hva det ønsker til dessert denne dagen, og deltar på lagingen på selve dagen. Vi tar bilder gjennom dagen som barnet får med seg hjem.
Dersom det skal inviteres til bursdagsfeiring hjemme skal invitasjoner deles ut til alle i barnehagen, ellers må det holdes utenom barnehagen.
Skolestartere
Alle barna som går siste året i Søndre Land kommune sine barnehager kalles skolestartere. Dette er noe som de fleste barna har forventninger til og de begynner svært tidlig å glede seg til de skal starte med dette. Å være størst i barnehagen er stort for barna. Gjennom hele det siste barnehageåret øver vi på å kjøre buss. Vi drar på biblioteket sammen, vi besøker Grettegutua og Hov barnehage, og vi øver oss på å bevege oss i trafikken. Målet for disse turene er å bli kjent med nærmiljøet vårt, bli kjent med trafikk, og knytte sosiale bånd til andre skolestartere, og alt dette bidrar til å lette overgangen til skolen. Gjennom dette samarbeidet håper vi å få trygge, glade barn som kjenner til hverandre. Dette gir også god og nødvendig busstrening opp mot skolestart.
I løpet av våren besøker vi skolen noen ganger. Vi blir introdusert for lokalene, hvor 1-klasserommene er, hvor SFO lokalene er og hvor en finner toaletter. Vi får også møte fadderne våre. Vi får treffe rektor, SFO-ansatte og kommende 1-klasse lærere i den grad dette er klart.
Fryal skole har gode tradisjoner på fadderordning for 1-klassingene. Hvert barn blir tildelt en eller to faddere, som skal ta ekstra hensyn til de nye 1-klassingene.
Barnehagen og skolen har også et overføringsmøte på våren. Informasjonen som kan overføres fra barnehagen til skolen har fokus på hva barnet kan og mestrer og på hva det trenger særskilt støtte til. Det vil bli utdelt et samtykkeskjema til foreldre/foresatte i forkant av dette møtet.
Gjennom dette opplegget håper vi på å gjøre overgangen mellom barnehage og skole trygg og god.
Viktig informasjon
Samarbeid med andre instanser
Barnehagen samarbeider med helsesøster, hjemmeveileder, logoped, PPT (pedagogisk-psykologisk-tjeneste), barneverntjenesten, psykisk helseveileder NAV og andre avdelinger både i Søndre Land kommune og i andrelinjetjenesten blant annet BUP.
Dersom barnehagen er bekymret for et barns trivsel og utvikling ber vi om en samtale med foreldrene slik at vi sammen kan finne de beste løsningene og evt tiltakene for barnet. Foreldrene kan også ta initiativ til en slik samtale eller be om en henvisning til andre instanser.
Søndre Land kommune har «Fagteam» som et forebyggende tiltak for barn i barnehage og grunnskole. Alle skoler og barnehager har sitt faste fagteam som møtes inntil 4 ganger i året. Barnehagen kan – i samarbeid med – og etter samtykke fra foreldrene dele sin uro/bekymring for et barns trivsel og utvikling i møte med «fagteam». Foreldrene ønskes med som deltakere i møte.
Samkjøring med andre barnehager
Vi prøver å ha et nært samarbeid mellom barnehagene i kommunen. Om sommeren og på de bevegelige dagene i romjula og før påske avvikler både barn og personalet ferie. Da kan det bli samkjøring mellom flere av kommunens barnehager.
Samkjøring kan også være aktuelt i andre situasjoner, som for eksempel ved høyt sykefravær enten i barnegruppa eller i personalgruppa. Det kan også skje ved andre ferier der vi ser at det kan bli få barn i barnehagen.
Ved samkjøring er konsekvensen at foreldre til barn i Trevatn barnehage må kjøre barna til en av de andre kommunale barnehagene. Ved samkjøring sørger vi selvfølgelig for at barna møter kjent personale så langt det er mulig.
Ferie
Barn har som oss voksne krav på ferie! Hvert barn skal ha minst 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. 3 av disse ukene skal tas sammenhengende som sommerferie.
I Søndre Land kommune har det blitt praktisert sommeråpne barnehager. Erfaringsmessig har flest barn sommerferie i ukene 29, 30 og 31, derfor har bare en barnehage i kommunen holdt åpent disse ukene. Alle barnehagebarn i kommunen har kunnet benytte seg av denne barnehagen. Dere får nærmere informasjon om hvordan dette blir praktisert mot sommeren.
Sykdom
Syke barn skal ikke være i barnehagen. De har det best hjemme sammen med foreldrene eller andre barnet er trygg på. Det er allmenntilstanden til barnet som er avgjørende, men feber og diare/oppkast er sikre sykdomstegn som gjør at barnet må holdes hjemme. Viser til skriv fra kommunelegen om «Når barnet må holdes hjemme» og «Diare-oppkast i barnehagen». Minner spesielt om «48 timersregelen» ved diare og oppkast; «Barn SKAL holdes hjemme fra barnehagen dersom det har symptomer (feber, oppkast, diare), og inntil det har gått 48 timer siden siste symptomforekomst».
Vi ber om at dere ringer/sender SMS og gir beskjed på morgenen hvis barnet ikke kommer. Vi ringer hvis barnet skulle bli syk i barnehagen.
Hvis barnet ikke kan være ute, kan det ikke være i barnehagen.
Henv.: www.Folkehelseinstituttet.no
Planleggingsdager
Barnehagen har fem planleggingsdager i løpet av et barnehageår. Disse dagene blir brukt til planlegging i hver enkelt barnehage og til kurs for alle barnehageansatte. På disse dagene er barnehagen stengt for barna. Personalet har også personalmøter på kveldstid en gang i måneden. Møtene blir brukt til planlegging, evaluering, veiledning og andre faglige temaer. Å lage god barnehage krever godt samarbeid og tid til å evaluere og reflektere over egen virksomhet, så vi stadig er oppdatert og i utvikling.
Helse, miljø og sikkerhet
Søndre Land kommune har sitt eget internkontrollsystem. Trevatn barnehage er en del av dette. Vi bestreber oss på å ha gode sikkerhetsrutiner for barn og ansatte. Vi har ulike rutiner i forhold til helse, miljø og sikkerhet:
- brannvern. Rutiner ved evt. evakuering, brannvernkurs, brannøvelse to ganger i året
- Førstehjelp. Annethvert år gjennomfører alle ansatte førstehjelpskurs. Førstehjelpsutstyr er hele tiden tilgjengelig både ute på tur og inne i barnehagen.
- Livredningskurs med førstehjelp. Annethvert år
- Sjekkrunder og tilsynsbesøk . Uteplassen og lekeapparatene, samt området inne blir sjekket ved faste mellomrom. Brannsjefen har sine kontrollrutiner en gang i året.
- Sorg og krise. Barnehagen har beredskapsplan for sorg og krise. Det er viktig at personalet får beskjed hvis det skjer noe i familien som kan gi barnet sorgreaksjoner.
Fotografering og bilder
Vi tar bilder i barnehagen, som vi henger opp til glede for både store og små. På denne måten får vi også dokumentert deler av barnehagens innhold, og foreldrene får innblikk i barnas hverdag.
I følge data-tilsynet er det ikke tillatt for foreldre å ta bilder i barnehagen.
Taushetsplikt
Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Barnehagen har opplysningsplikt overfor barnevernet, samt en meldeplikt ved bekymringsfulle observasjoner. Alle ansatte og vikarer i barnehagen må levere politiattest og skrive under på taushetserklæringen.
Publisert: 14.08.2019 12.55.43
Sist endret: 14.08.2019 12.55