Pappasamtalen – et forebyggende rom for fedre i Søndre Land kommune

PAPPASAMTALEN: Forebygging i denne sammenhengen handler ofte om det som ikke skjer: konflikten som ikke eskalerer, sinneutbruddet som reguleres, bruddet som kanskje kan unngås – eller håndteres mer modent dersom det skjer. (Ill.foto: AdobeStock)

av Tine Hegg

Avdelingsleder i Psykisk helse- og rustjeneste i Søndre Land kommune

Når psykisk helsearbeid handler om å være i forkant

 Hva skjer med mannen når det blir barn – igjen?

I svangerskapsomsorgen er det naturlig at mor og barn står i sentrum. Fedre er til stede, men har sjelden et eget rom for egne tanker, reaksjoner og ambivalens. Samtidig vet vi – både gjennom praksis og forskning – at overgangen til farskap kan være en sårbar og krevende fase.

I Søndre Land kommune har vi derfor utviklet Pappasamtalen, et forebyggende samarbeid mellom helsestasjonen og psykisk helsetjeneste. Alle menn som venter barn får tilbud om en individuell samtale – uavhengig av om det er første gang de skal bli fedre, eller om de har barn fra før og står i en ny familie- eller parrelasjon.

Tiltaket springer ut av et enkelt spørsmål:

Kan vi møte fedre før problemene vokser seg store?

Farskap som overgang – hver gang

Gjennom arbeid i kommunal psykisk helsetjeneste har vi ofte møtt fedre først når konfliktnivået hjemme allerede er høyt, når avstanden i parforholdet har økt, eller når brudd er et faktum. I etterkant kommer det ofte frem at belastningen har vært der lenge – uten at det har eksistert et trygt sted å sette ord på den.

Utsagn vi har hørt i samtaler kan være:

«Jeg ønsket egentlig ikke flere barn.»

«Jeg savner eksen min.»

«Jeg vet ikke om jeg elsker den nye partneren min.»

«Jeg kjenner mye irritasjon, og jeg liker det ikke.»

«Jeg er redd for ikke å klare å knytte meg til barnet.»

Dette er ikke nødvendigvis uttrykk for psykisk lidelse. Det er ambivalens, identitetsendring og relasjonelle spenninger. Det er det å stå midt i en overgang.

Forskning på fedres psykiske helse viser at svangerskaps- og småbarnsperioden kan innebære emosjonell omstilling, rolleforhandling og økt sårbarhet for psykisk belastning (VID vitenskapelige høgskole, 2024). Samtidig finnes det få universelle og systematiske tilbud som retter seg direkte mot fedres behov i denne fasen.

Overganger skjer ikke bare første gang en mann blir far. En ny partner, nye familiestrukturer, delt omsorg, eller et barn man ikke opprinnelig ønsket, kan aktualisere sterke og sammensatte følelser – også hos menn med lang erfaring som fedre.

Når slike prosesser håndteres alene, kan de over tid bidra til konflikteskalering, tilbaketrekning eller aggresjon i småbarnsperioden.

En enkel modell med forebyggingsambisjon

Pappasamtalen tilbys gjennom helsestasjonen. Jordmor informerer om tiltaket i svangerskapsoppfølgingen. Ved samtykke tar psykisk helsetjeneste kontakt og tilbyr en individuell, konfidensiell samtale.

Utgangspunktet er én innledende samtale. Videre oppfølging tilpasses behov og ønske fra den enkelte. Noen har behov for én samtale, andre for flere over tid.

Samtalen er ikke parterapi. Den er ikke kartlegging. Den er ikke knyttet til diagnose eller henvisning. Den er et refleksjonsrom.

Som universelt lavterskeltilbud kan Pappasamtalen forstås som primærforebygging. Kontakten etableres før situasjonen oppleves som akutt, og før konflikter eller belastninger har fått utvikle seg over tid. Målet er ikke å avdekke problemer, men å gjøre psykisk helse tilgjengelig i en livsfase preget av endring.

Samtalen som reguleringsstøtte

Småbarnsperioden kan innebære lite søvn, stort ansvar og endrede roller. For noen fedre kan dette komme til uttrykk som irritasjon, tilbaketrekning eller verbal eskalering i parforholdet.

I samtale kan det handle om konkrete og hverdagsnære temaer:

Å trekke seg ut av en situasjon før stemmen heves.

Å formulere behov i stedet for kritikk.

Å forstå hvordan stress og søvnmangel påvirker egen reaksjon.

Å se partnerens situasjon fra et annet perspektiv.

Å utforske egne forventninger til farsrollen.

Forebygging i denne sammenhengen handler ofte om det som ikke skjer: konflikten som ikke eskalerer, sinneutbruddet som reguleres, bruddet som kanskje kan unngås – eller håndteres mer modent dersom det skjer.

Dette er ikke spektakulære tiltak. Men over tid kan de få stor betydning for relasjoner og barns oppvekstmiljø.

Universelt og avstigmatiserende

En viktig styrke ved Pappasamtalen er at tilbudet er universelt. Alle fedre får informasjon om det. Ingen må kvalifisere gjennom problem eller diagnose.

Når samtalen normaliseres som en del av det å bli – eller igjen bli – far, reduseres stigma. Psykisk helse blir et sted man kan ta kontakt fordi livet er i endring, ikke fordi man er syk.

Tiltaket gjennomføres innenfor eksisterende rammer i kommunen og er fortsatt i utviklingsfase. Erfaringene så langt viser at terskelen for oppmøte kan være høy, noe som utfordrer oss til å arbeide videre med språk, formidling og timing. Forebyggende arbeid er ofte minst synlig nettopp fordi det lykkes før problemene blir tydelige.

Et lite, men viktig perspektivskifte

Pappasamtalen er et beskjedent tiltak i en liten kommune. Samtidig representerer det et tydelig skifte i tenkning: fra å møte fedre når problemene allerede er blitt store, til å være tilgjengelig i forkant.

Farskap er ikke en diagnose. Det er en livsomveltning – hver gang rammene endres.

Når en mann kan si:

«Jeg vet ikke om jeg ønsket dette barnet»

eller

«Jeg kjenner mye sinne for tiden»

og bli møtt med ro, normalisering og veiledning, da arbeider vi forebyggende.

Kanskje er den viktigste effekten av Pappasamtalen ikke bare det som sies i rommet – men at rommet finnes.

__________________________________________________

Referanse
VID vitenskapelige høgskole. (2024). Psykisk helse hos fedre – overgangen til farsrollen er en sårbar fase. Omtalt på Forskning.no.