Landbruk

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Jordbruk, skogbruk og utmark

Ansatte i landbruksforvaltningen i Søndre Land kommune

Skogbrukssjefen har følgende arbeidsområder innen landbruk og utmark:

  • Skogbruk
  • Landbrukslovene - jord og konsesjonslov
  • Hjorteviltforvaltning

Kommunen har egen fagkonsulent og kommuneskogbestyrer, med følgende arbeidsområder innen landbruk og utmark:

Søknadsbehandling/veiledning for

  • Produksjons - drifts- og investeringstilskuddordninger
  • Velferdsordninger
  • Erstatningssaker/naturskade
  • Beite/rovdyr – forebyggende og investeringstiltak
  • Søknadsbehandling nydyrking

Ny bonde/ skogbruker?

Landbruksdirektoratet har mange gode tips om hva du må sette deg inn i når du starter opp som bonde og/eller skogbruker. 

Et annet godt tips er å ta kontakt med ansatte i Søndre Land kommune, gjerne før du kjøper/tar over eiendom.  Vi hjelper deg med å komme i gang - og vi hjelper deg når du har kommet i gang!

 

Jordbruk – tilskudd til drift og investering m.m.

Miljøtilskudd

Miljøtilskudd i jordbruket skal bidra til mest mulig miljøvennlig matproduksjon. Bønder som oppfyller gitte miljøkrav kan søke om tilskudd fra regionalt miljøprogram. Innlandet (Oppland)er regionen som Søndre Land kommune inngår i når det gjelder miljøtilskudd. Ordningen gjelder også søknad om midler til organisert beitebruk.

Årets veileder miljøtilskudd

Papirutgave av søknad om miljøtilskudd

Gå til elektronisk søknad om miljøtilskudd

 

Produksjonstilskudd

Landbruksforhandlingene legger grunnlaget for ordningene som inngår i begrepet «Produksjonstilskudd»

For å søke produksjonstilskudd må du ha jordbruksdrift av noe omfang, et foretak med organisasjonsnummer og en landbrukseiendom der drifta har sitt utgangspunkt.

Hvem kan søke?

Nærmere om produksjonstilskudd i jordbruket

Årets veileder for produksjonstilskudd

Til elektronisk søknadsportal for produksjonstilskudd

Gårdskart / AR 5

Grunnlaget for utbetaling av produksjonstilskudd til arealer er gårdskart med markslag. 

Det er kommunen som vedlikeholder markslagskartet (AR5)

For at gårdskartet skal gi så riktig utbetaling og kontrollgrunnlag som mulig må brukerne gi tilbakemelding til kommunen når de gjør tiltak som påvirker markslaget. F eks rydding av nye beiter.

Gårdskart er også grunnlag for å avgjøre om eiendommen trenger konsesjon eller ikke.

Gårdskartet for Søndre Land kommune er revidert av NIBIO pr mai 2018.

Hvem retter ordningen seg mot: Alle landbrukseiendommer i Søndre Land kommune

Sjekk gårdskart her

 

Spesielle miljøtiltak i landbruket – SMIL

Formålet med ordningen er nasjonalt å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapa til jordbruket, samt redusere forurensingen fra jordbruket. 

Søndre Land kommune har sin egne, lokale SMIL – strategi, som gjelder ut 2018.

Søknaden sendes til Søndre Land kommune, og SMIL-middelsøknader prioriteres første gang etter 15. juni 2018.  Du kan sende søknad fram til 15. august, siden kommunen kan få utvidet tilsagn fra Fylkesmannen i september.

Hvem kan søke?

Kommunal veileder for søknadsutfylling

Til søknadsskjema

 

Dreneringstilskudd

Tilskudd kan gis til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er fra 1. januar 2016 unntatt vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.  Søknad sendes til kommunen, og skal inneholde: Søknadsskjema, plan for drenering med kart og miljøvurdering.

 

Hvem kan søke?

Søknadskjema

Plan for drenering

Miljøvurderingsskjema

 

Erstatningsordninger

Erstatning kan gis etter følgende ordninger:

 

Midler til investering og bedriftsutvikling (IBU – midler)

Ønsker du å investere i landbruk eller tilleggsnæringer? Innovasjon Norge har flere ordninger som kan støtte deg i å videreutvikle virksomheten din. Kontakt kommunen for å få bistand til å utforme søknaden og annen veiledning som kan gjøre søknadsprosessen enklere. Tiltak som er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk blir prioritert.

 

Les mer om finansieringsordningene i Innovasjon Norge

Fylkesmannen i Oppland

Innovasjon Norge

 

Diverse krav til deg som driver jordbruksproduksjon

  • Gjødselplan
  • Journal for planevern
  • Kommunen attesterer bestått eksamen på Autorisasjonskurs i plantevern.  Denne attesteringen sendes Mattilsynet som utferdiger autorisasjonsbevis.  Kommunen kan også skrive ut midlertidige autorisasjonsbevis.
  • KSL

 

Skogbruk

Kommunen er en del av «skogbruksstyresmakten». Dette går fram av Lov om skogbruk (skogbrukslova) § 3. Lov om skogbruk er grunnlaget for kommunens forvaltningsarbeid på skogsektoren. Det er kommunens oppgave å påse at skogeierne overholder skogloven med tilhørende forskrifter. I tillegg er det kommunens oppgave å gjennomføre de tiltak som følger av den til enhver tid gjeldende landbruks- og skogpolitikk. Til dette hører blant annet en del økonomiske virkemidler.
Avvirkning og salg av tømmer

Skogeier er ansvarlig for at planlegging og gjennomføring av hogst og andre skogbrukstiltak skjer i samsvar med lover og forskrifter som regulerer skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Skogeier er også ansvarlig for at den som utfører arbeid i skogen har kunnskap om skogens kjente miljøverdier.

I Søndre Land er Viken Skog, Nortømmer AS og SB-skog de viktigste tømmerkjøperne. Tømmerkjøperne bistår også med avvirkningstjenester.

Skogfond

Skogfond skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Skogfond er en tvungen fondsavsetning der mellom 4 og 40 % av brutto tømmeromsetning settes av på skogfondet. Du gir melding til tømmerkjøper om den skogfondssats som skal benyttes.

Les mer om Skogfond for bærekraftig skogbruk

Utbetaling fra skogfondet

En god del investeringer og tiltak i skogen kan dekkes med skogfondsmidler. Ved utbetaling får du også delvis skattefritak. Unntak er utbetalinger for å dekke mva. Frist for å sende krav om utbetaling er året etter at investeringen er foretatt. Kravet skal dokumenteres ved kopi av faktura der tiltaket er foretatt av andre enn skogeier.

Det er to alternative metoder for å fremsette refusjonskrav:

A) Krav om utbetaling via internett – krever innlogging på AltInn

B) Krav om utbetaling via epost, ordinær post eller personlig oppmøte.

Tilskudd og tilskuddssatser

Tilskuddsordningene i skogbruket skal støtte opp under verdiskapning, bærekraftig bruk av skogressursene og bevaring og utvikling av miljøverdiene i skogen. Det er ikke nødvendig å søke særskilt om tilskudd til skogkultur da tilskuddsberettigede tiltak automatisk godskrives samtidig med skogfondsutbetalingen.

Les mer om tilskuddsordninger i skogbruket

Tilskuddssatser i Søndre Land

Tiltak, og sater for 2017
Markberedning 40%
Ungskogpleie 35%
Kunstig kvisting av furu og lauv (skal forhåndsgodkjennes) 35%
Etablering og skjøtsel av lauvskog i jordbrukets kulturlandskap (skal forhåndsgodkjennes) 60%
Investering i ny skog

Det er viktig og også et lovkrav å sørge for etablering av ny skog etter hogst. Dette kan skje både ved planting, såing og naturlig foryngelse. Mange steder er det aktuelt med hjelpetiltak som markberedning. Foryngelsen må også ofte følges opp med suppleringsplanting ved planteavgang og ungskogpleie for å regulere tetthet, fjerne konkurrerende trær og vegetasjon i ungskogfasen.

Skogplanter og planteoppdrag kan bestilles gjennom Viken Skog og Nortømmer AS eller direkte fra planteskolen (Skogplanter ØstNorge). Bestilte planter hentes på lokalt kjølelager hos Paul Flatlien ( tlf 99250768).

Det ytes tilskudd etter bestemte regler til plantinger med tetthet utover et bestemt minimumskrav.

Les mer om foryngelse av skog

Ungskogpleie

I ungskogpleien har man fokus på å bedre vekstforholdene for fremtidstrærne dvs. de trærne som ut i fra treslag og kvalitet vil gi størst mulig verdi. Ungskogpleie utført i rett tid kan også bidra til å gi bedre økonomi i etterfølgende tynning.
Ungskogpleie finansieres med skogfond med skattefordel og utløser tilskudd. Oppdrag kan bestilles gjennom Viken Skog og Nortømmer AS.

Les mer om ungskogpleie

Tynning

Tynning er et tiltak for å bedre vekst og kvalitet på de trærne som vil gi høyest verdi ved hogst. Ved tynning har man også den første muligheten til å få inntekter fra skogen.
Siden tynning innebærer uttak av salgbart virke, utløser tiltaket ikke tilskudd. Eventuelt underskudd kan dekkes med skogfond.
  
Les mer om tynning

Skogsveger

«Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer»
- I. Samset, 1974

Bygging av nye og ombygging av eldre skogbruksveger (landbruksveger) er søknadspliktige tiltak. Dette for å sikre at hensynet til helhetlige løsninger, miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt.
Det ytes tilskudd til nybygging og ombygging av skogsbilveger.

Les mer om vegbygging

Regelverket for bygging av landbruksveger – forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier.

Aktuelle skjemaer for vegbygging – søknad om godkjenning, tilskudd, regnskapssammendrag mv.

Vegvedlikehold og skogsfond
Sommervedlikehold kan dekkes med skogfond med inntil kr 4,- pr. meter og år. 

Merk at det ikke er adgang til å dekke vedlikehold av traktorveger med skogfond. Det samme gjelder utbedring av kjøreskader, hverken i terrenget eller på veg. Dette betraktes som driftsutgift. 

Spørsmål og svar om hva slags veiutgifter som kan dekkes med skogfond

Kommunale skoger

Kommuneskogens tilbud til innbyggerne i Søndre Land kommune:

  • Leie av fire enkle skogshusvær
  • Vedstykker for selvhogst
  • Kjøp av tømmer f eks til ved, eller annen videreforedling. 

Velferdsordninger i landbruket

Avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid (avløsertilskudd) er en refusjonsordning der foretak med husdyrproduksjon kan få dekket utgifter de har hatt til avløsing. Du søker om refusjon av utgiftene på samme søknadsskjema som produksjonstilskudd.

Du kan lese mer om ordningen og finne elektronisk søknadsskjema på nettsiden til Landbruksdirektoratet.

Avløsning ved sykdom

Det kan gis tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon, skade eller funksjonsnedsetting hos barn, og ved dødsfall. Søknadsfristen er tre måneder etter siste dag i perioden avløsninga har funnet sted.

Mer informasjon om avløsertilskudd ved sjukdom mv. og søknadsskjema finnes hos Landbruksdirektoratet. 

Tidligpensjon

Jordbrukere som har fylt 62 år og som har drevet jordbruk i minst 15 år, kan motta tidligpensjon. Det stilles krav til inntekt i en referanseperiode på fem år. Dette gjelder både næringsinntekt fra foretaket og annen inntekt. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra inntektskravene på noen områder. Det er også forutsatt at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier. Ny eier kan ikke være ektefelle/samboer. Man kan søke om enbrukerpensjon eller tobrukerpensjon. For å utløse tobrukerpensjon må i tillegg ektefelle/samboer ved overdragelses- eller oppsigelsestidspunktet ha bodd og arbeidet på landbrukseiendommen de siste 5 år.

I tidligpensjonsperioden kan man ikke tilkjennes overgang fra enbruker- til tobrukerpensjon eller omvendt. Satsene for tidligpensjon bestemmes i jordbruksoppgjøret hvert år.

Hver av ektefellene kan ha ubegrenset lønnsinntekt eller inntekt fra annen næringsvirksomhet i tillegg til tidligpensjonen.

Det kan ikke utbetales tidligpensjon for samme periode det ytes avtalefestet pensjon (AFP), arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller ytelser til gjenlevende ektefelle fra folketrygden.

Søknad

For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema LDIR-108 fastsatt av landbruksdirekoratet .

Dette skjemaet kan også fås ved henvendelse til landbrukskontoret. Vi kan svare deg på spørsmål om ordningen og gjøre en forhåndsvurdering. Vi anbefaler at du tar en prat med din regnskapsfører, i god tid før du planlegger å søke om tidligpensjon. Kommunen v/landbrukskontoret skal uttale seg i søknad om tidligpensjon. Fylkesmannen innvilger søknaden.

Ordningen er hjemlet i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere.

Mer informasjon om tidligpensjon på Landbruksdirektoratets sine nettsider.


Publisert: 03.10.2016 09.51.37
Sist endret: 12.06.2018 13.47