Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Om prosjekt Folkehelse 2025

I Søndre Land har vi noen ganske store utfordringer på folkehelseområdet. Vi har blant annet en av de høyeste andelene unge uføre i hele landet. Dette tror vi det er mulig å gjøre noe med ved å tenke nytt, og har derfor igangsatt prosjekt Folkehelse Søndre Land 2025. Tittelen er valgt fordi vi har som mål at vi i 2025 skal se resultater av prosjektet.

Til å hjelpe oss i arbeidet er vi så heldige å ha fått med oss førsteamanuensis Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik og professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Innlandet. Siv er ekte søndrelanding og hun kjenner derfor kommunen svært godt. Rolf har en imponerende CV når det gjelder innovasjon i offentlig sektor. Han er blant annet ansvarlig for etableringen av den nasjonale innovasjonsskolen for kommunal sektor.

Prosjektet er delt opp i fem delprosjekter:

  • Unge uføre
  • Psykisk helse
  • Utdanningsnivå
  • Levealder
  • Sykefravær

Delprosjektene er valgt ut i fra at den nasjonale folkehelseprofilen viser at Søndre Land har spesielle utfordringer på disse områdene.
Denne typen arbeid er langsiktig og prosjektet har kun vart i kort tid. Derfor er det for tidlig å si noe om resultater. Det er likevel gledelig å konstatere at prosjektet gjennomgående er godt mottatt og mange er villige til å delta i arbeidet. Det lover godt.

Organisering

Prosjekteier: Kommunestyret
Prosjektansvarlig: Rådmann Arne Skogsbakken
Styringsgruppe: Rådmannsgruppa + 2 tillitsvalgte
Hovedprosjektleder (inntil videre): Rådmann Arne Skogsbakken

Delprosjektledere

Utdanningsnivå: Torunn Hansen Grimsbø
Uførhet: Rita Sandnes
Psykisk sykdom: Johan Bonten
Levealder: Line Bøe
Sykefravær: Odd Syversen

Ressursgruppe
Håvard Olsen, rådgivende lege i NAV Oppland
Steinar Barstad, fagdirektør i helse- og omsorgsdepartementet
Rita Sandnes, daglig leder SØLVE AS
Marit Hultmann, leder Søndre Land Frivilligsentral

Eksterne rådgivere og faglige ansvarlige
Professor Rolf Rønning, Høgskolen i Innlandet
Førsteamanuensis Siv Magnussen, NTNU Gjøvik

Ti bud for innovasjon

I arbeidet med Folkehelse 2025 kom vi frem til at det kunne være greit å ha noen konkrete råd å gå ut fra. 

Budene bygger på forsking, andres erfaringer, egne erfaringer og er utviklet sammen med ledere og mellomledere i Søndre Land. Utsagnene er ikke absolutter som bør hogges i stein, men kan være nyttige når man vil ta tak i uløste problemer og uønskete tilstander. 

1. Stopp og spør: Kan dette gjøres på noen annen måte?

Det mest sentrale med innovasjonstilnærmingen, er at en tar seg tid til å stoppe opp og vurderer om oppgaver kan gjøres annerledes.

2. Søk mønsterbrudd

I tråd med punktet foran er det viktig å tenke på mønsterbrudd. Start med å registrere hvordan oppgaver i dag blir gjort. Deretter, reflekter over hvordan oppgavene kan utføres helt annerledes. Innovasjoner må være brudd med tidligere praksis.

3. Still åpne innovasjonsspørsmål – og ha gjerne et bilde av hvordan situasjonen ideelt sett kunne være

Det er viktig at innovasjonsspørsmål er åpne, dvs. at løsningen ikke skal ligge i spørsmålet. Spørsmål av typen: «Hvordan kan vi få ned utgiftene på sykehjemmet med mer bruk av IKT?», har allerede en innebygd løsning.

Spør vi derimot: «Hvordan kan vi få til en omsorgstjeneste som er bedre både for ansatte og brukere/ pasienter?», så er vi åpne for nye løsninger. Det kan også være lurt å danne seg et bilde av hvordan det ideelt sett kunne være.

4. Ikke lag tjenester uten å trekke inn brukene

Vi har erfaring med at mange velmenende kommunalt ansatte vil forbedre tjenestetilbudet for svake grupper, men uten å sjekke med gruppa som skal hjelpes.

Der hvor vi har fått de ansatte til å sjekke med gruppa det gjelder, har mange fått seg en overraskelse.

5. Ikke let etter løsning, men søk aktivt mangfold og nye stemmer

Kommunalt ansatte blir stadig utfordret på å ha løsninger. Da kan det være vanskelig å få i gang nytenkning. Det er sagt at hvis alle tenker likt, så er det noen som ikke tenker. Folk utenfra som kan stille «enkle og naive» spørsmål av Ronja Røverdatter-typen: «Varför gör dom på detta viset?», kan derfor være gull verdt for å få fram mangfold.

6. Spør om det er andre som kan trekkes inn i tjenesteutviklingen

Frivillige organisasjoner, enkeltindivider eller sosiale entreprenører kan være gode representanter for nye stemmer og tilnærminger for kommunene.

7. En tjeneste er ikke gitt før den er mottatt

Vi har erfart at tjenesteleveransene til brukerne ofte deles mellom flere instanser, og at alle bare har ansvar for sin del. Det betyr at ingen har ansvar for å se til at brukeren får hjelp til det som var problemet.

8. Har du sjekket om andre har modeller du kan stjele?

Kommuner som har gjennomført vellykkete innovasjoner, får en god del besøk fra andre kommuner. Det er ikke nødvendig at alt finnes opp i den enkelte kommune.

9. Gjør noe med det dere ser ikke virker, og gjør noe med situasjoner som ikke burde vedvare

Vi er overrasket over hvor tålmodige en del ledere synes å være når det gjelder å leve med uløste problemer og uønskete tilstander. Det er sløsing med penger og menneskelige ressurser å leve med et sykefravær på 15 prosent flere år på rad, eller å bruke store summer på drop-out-problemer uten synlige resultater.

10. Dere må tørre å ta sjanser

Innovasjonsarbeid betyr at en må ta sjansen på å sette i gang noe som viser seg ikke å fungere. Men en må prøve, feile og lære raskt av sine feil. Noen ganger må en ut på dypt vann. Den som har begge beina på jorda står stille, er det sagt. 

Delprosjektene

Søndre Land Kommune er blant de 10 kommunene i Norge som har høyest andel uføre mellom 18-49 år. Unge uføre er kanskje vårt største samfunnsproblem. Dette er ofte tragisk for den enkelte, og det er tapte ressurser for samfunnet. Hovedmålet i delprosjektet er å redusere uønsket uføretrygd.

Med uønsket uføretrygd menes at den er uønsket fordi brukeren sjøl ønsker å ha en (større) tilknytning til arbeidsmarkedet, eller den kan være uønsket fordi det er regler, manglende tilrettelegginger eller andre forhold som hindrer utnytting av en kjent arbeidsevne. I tråd med dette er det et delmål i prosjektet å redusere uønsket uførhet ved at det igangsettes tiltak og aktiviteter som gjør det mulig å delta mer enn nå.

Prosjekt Unge uføre valgte ut fire områder de ønsker å jobbe med;

Unge uføre ut i ny jobb

Målsetningen er å tilby unge uføre, 18-49 år, hjelp til å finne tilbake til arbeidslivet.

Metodikken som skal benytte er individuell jobbstøtte (IPS) som har gitt gode resultater nasjonalt for deltakere som har hatt sammensatte utfordringer i livet, både mht arbeidstilknytning, opplæring/utdannelse, rus og psykiatri. Sentralt er skreddersydde tiltak som passer for den enkeltes utfordringer og muligheter.

Vi samarbeider med vekstbedriften Sølve AS som har mange års erfaring med arbeidsavklaring og arbeidsutprøving for ulike grupper. Deltakerne skal ikke ha sin arbeidsdeltakelse på Sølve AS, men skal ha arbeidserfaring/opplæring i det ordinære arbeidslivet.

Arbeidet skal tilrettelegges for den enkelte og kan kombineres med opplæring og ulike kurs i regi av Sølve AS. 

Praksisområder vi ser for oss er innen helse, omsorg og opplæring i Søndre Land Kommune. Her kan vi finne interessante arbeidsoppgaver for begge kjønn og alle aldere. 

Sølve har startet et samarbeid med kommunens hjemmetjeneste hvor det er kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som er aktuelle. Dette prøves nå ut for flyktninger som gjennomfører Introduksjonsprogrammet og erfaringene som gjøres kan med letthet overføres til prosjektet.

En annen sentral aktør i prosjektet vil være NAV lokalt som skal stå for innsøking av deltakere og NAV Oppland som vil kvalitetssikre denne velferdstjenesten.

Finansiering:

  • AFT(arbeids forberedende trening) tiltak finansiert via NAV.
  • Søknad er sendt til Helsedirektoratet, arbeidsrehabilitering etter IPS modell.

Samarbeidspartnere: NAV, Sykehuset Innlandet Reinsvoll og Sølve.

Kombinasjonsforsøk - kompetanseheving blant ufaglærte

For å motvirke et A- og B-lag i arbeidslivet er det nødvendig med kompetanseheving blant ufaglærte.

Målgruppen for forsøket er personer over 20 år uten varig tilknytning til arbeidslivet, som tas inn i FVO (Forberedende voksenopplæring) og som ønsker å ta fag- og svenneprøve.

Søndre Land Voksenopplæring deltar i dag i et FVO forsøk.
Forsøkene i FVO bygger på St. Meld.16 (2015 – 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20152016/id2476199/

Søndre Land Voksenopplæring og Opplæringsbedriften Sølve AS skal i samarbeid med Karriere Oppland Gjøvikregionen, delta i et kombinasjonsforsøk.

Formålet med Kombinasjonsforsøket er å prøve ut helhetlige og tilpassede opplæringsløp i kombinasjoner av moduler frem mot fag- og svenneprøven. Forsøksperioden er 01.08.2018 til 01.09.2020 og hensikten med forsøket er å bidra til at flere voksne som mangler kompetanse skal delta i videregående opplæring. 

Livsmestringsprogram - LYK-z & døtre

Mange barn og unge sliter med psykiske utfordringer og det et en stor økning i medisinering og utskrivning av antidepressiva til barn og unge.
Skolefrafall er også en stor samfunnsutfordring. Hvordan ruster vi de unge til å tåle livet på både godt og vondt?

Søndre Land vil gi de unge de beste rammer for god helse og livsmestring, så de unge med større sannsynlighet fullfører skolen og blir selvstendige, aktive og lykkelige voksne.

Målgruppen for prosjektet er unge som av ulike årsaker står fast og ønsker en livsendring.

Tiltak:

  • Kompetanseløft for å oppnå bedre resultater med de unge.
  • Utdanne 2-3 FROG-trenere for å etablere en ny og virksom tjeneste som skaper livsendring og setter de unge i stand til å bli ledere i eget liv. 

FROG er en metodisk ledertrening som setter de unge i stand til å ta bedre valg og bli ledere i eget liv. Resultater og erfaringer med metodikken viser at mer enn 75 % er i gang med jobb eller skole.

Samlokalisere aktivitetstilbud

Prosjektet skal utrede muligheten for å lage en ny arena for arbeidsinkludering i det ordinære arbeidslivet, herunder muligheten for å drifte Rådhuskantina, samt tilby flere tilbud innen matservering.

Målsetningen er at flere tjenesteytere skal samhandle om å opprette et arbeidstilbud for deltakere i introduksjonsprogrammet for flyktninger, deltaker i ulike arbeidsmarkedstiltak som VTA (varig tilrettelagt arbeid), AFT( arbeidsforberedende trening), aktivitetsplikt og KVP (kvalifiseringsprogrammet). Et ønske er i større grad å kunne bruke ressursene i det ordinære arbeidslivet, slik at en oppnår aktive og motiverte deltaker i de ulike tiltakene.

Målsetningen med tiltaket er å:

  • Gi brukere et aktivt liv
  • Innkludere brukere i utvikling av aktivitetene
  • Tjenester samlokaliseres (arbeid , undervisning, dagaktivitets)
  • Gi mulighet for å lære av hverandre
  • Gi mer fleksible løsninger
  • Bedre ressursutnyttelsen
Opplæring og jobb til tidligere straffedømte

Prosjekter skal utarbeide en modell for å etablere tilbud om opplæring og jobb til tidligere straffedømte.

Målsettingen er å gi tidligere straffedømte mulighet for et liv uten kriminalitet og rus. Modellen kan etter hvert også inkludere andre som står utenfor arbeidslivet.

Den sosiale entreprenøren Hogst AS eies av Røde Kors og Trønder Energi. Hogst AS hjelper tidligere straffedømte ved å tilby dem opplæring og fast jobb som skogsarbeidere gjennom manuelt fysisk skogsarbeid, bl.a. linjerydding og rydding av langs veger og turstier. Oppdraggivere er energiselskaper, kommuner, fylkeskommuner og private. Sølve AS og ASVL (Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter) ønsker sammen med Hogst AS å utvikle en modell for samhandling som kan nyttes av flere. Modellen kan etter hvert utvides til å omfatte flere målgrupper.

Samarbeidspartnere: Søndre Land kommune, Sølve AS, ASVL og Hogst.

 

Prosjektgruppen består av Finn Erik Lystad, Tore Venås, Lars Harald Weydahl, Nina Mikkelstuen, Johanne Brauten, Ingeborg Engelien Andresen og Rita Sandnes (prosjektleder).

Prosjektet ønsker å prøve ut familiekoordinator som tiltak for familier til barn med langvarige og sammensatte behov. Målsettingen er å bidra til at familier til barn med hjelpebehov over tid, får en tillitsperson å forholde seg til, at det oppnås tidlig intervensjon, forbedret koordinering hvor rett tjeneste kommer til rett tid og gjøre familier tryggere.

4 - 5 familier med barn i barnehagealder vil bli gitt tilbud om utprøving av ordningen og familiekoordinatoren er forutsatt å bidra til å styrke brukermedvirkningen.

Antakelsen er at når det gjelder barnehagebarn, må familien innvolveres når det ønskes å oppnå medvirkning.

Det vises til forskning gjort av OsloMet og et NAV-prosjekt: https://www.napha.no/barn_ansvar_familiekoordinator/
Noen anbefalinger fra rapporten:

  • Gi familier som lever med sykdom et helhetlig tilbud.
  • Utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid og koordinert innsats som en overordnet, helhetlig strategi, som for eksempel BTI - bedre tverrfaglig innsats.
  • Møte familiene hjemme, der de lever, og der barna er, ikke bare på et kontor.
  • Prøv ut modell for familieplan for familier med langvarige og sammensatt behov, på samme måte som individuell plan på individnivå. Prioritere familiene med størst behov.
  • Barn og familier må følges opp over tid, slik at en kan følge opp eventuell utvikling av psykiske problemer om påkjenninger varer over tid eller har vært skjult i behandlingsoptimisme.

Samarbeidspartnere: Søndre Land kommune (barnehage, psykisk helsetjeneste og øvrige etter behov) og HINN/NTNU (faglig rådgivning).

Prosjektgruppen består av Renate Carita Nordh, Håvard Eriksen, May Elin Mosether, Hanne Bråthen, Therese Volden, Berit Amlien Sterud, Lene Nilssen, Hege Tronrud og Johan Keesjan Bonten (prosjektleder).

Andelen i aldersgruppen 30-39 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, falt i Søndre Land fram til og med 2006. Siden den tid har andelen økt, og den var i 2016 på 26,3 %. Tilsvarende andel for Oppland var 20,9 % og for hele landet 18,4 %.

Prosjektgruppa har valgt å se på hva som kan gjøres for å sikre gode overganger i opplæringsløpet.

Målsettingen er sikre at kunnskap om det enkelte barns behov og utfordringer oppdages så tidlig som mulig, og at kunnskapen videreformidles gjennom alle relevante ledd.

Prosjektgruppa har gjennomført intervjuer med ansatte i barnehage og barneskole om deres erfaringer. Dette er forutsatt videreført med intervjuer med ansatte ved helsestasjon, ungdomsskole og videregående skole. Dette for å få et fullstendig bilde fra helsestasjon til videregående skole.

I løpet av våren 2018 vil det også bli startet opp med fokusgruppeintervjuer med foreldre og barn som nylig har vært gjennom overganger på ulike nivåer. Fokusgruppeintervjuene vil ventelig fortsette utover i andre halvår, før gruppa tar stilling til hvilke konkrete oppfølgingstiltak som skal foreslås.

Samarbeidspartnere: Søndre Land kommune (helsestasjon, barnehage, skole), Oppland fylkeskommune (videregående opplæring). 

Prosjektgruppen består av Geir Harald Thrana, Tone Gellein, Per Egge, Marianne Ege Lundberg, Tone Emilsen, Anders Aslesen, Anne Lilleengen, Inger Hagen, Randi Kristin Pettersen og Torunn Hansen Grimsbø (prosjektleder).

I Norge lever vi stadig lengre. Vår forventa levealder er blant verdens høyeste – nesten 81 år for menn og drøyt 84 år for kvinner. Men bak gjennomsnittstallene, skjuler det seg en skjevhet vi ikke kan være like fornøyd med. Mens helseforskjellene har blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei.

I analysene som er presenterte i Folkehelserapporten 2018, finner man tydelige helseforskjeller mellom de som har lang utdanning og god inntekt, og de som ikke har det. Statistikkene viser òg at det er store variasjoner i folkehelsa mellom fylke, mellom kommuner og innenfor de største byene.

Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark. I 2015 var forskjellen mellom fylkene opptil 2,5 år. Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. 

De geografiske forskjellene er enda mer slående når vi sammenlikner kommuner og bydeler.Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år. I Søndre Land er forventet levealder 3,1 år kortere enn for Norge sett under ett. For menn - 1,2 år kortere.  Sammenligner man kvinner i Søndre Land med f.eks kvinner i Aukra kommune, er forskjellen hele 8 år. 

Forskning på sosial ulikhet i helse viser at forskjellen i levevaner kan forklare mye av årsaken til de sosiale forskjellene i sykdom og død i Norge. De som har lengre utdanning og høyere inntekt, har ofte sunnere kosthold og er mer fysisk aktive. Men først og fremst er det røyking som skaper de store sosiale helseforskjellene i Norge i dag.

Ved siden av røyking er usunt kosthold og høyt blodtrykk de påvirkbare risikofaktorene som fører til flest dødsfall i den norske befolkningen. Først og fremst bidrar disse risikofaktorene til død av hjerte- og karsykdom og kreftsykdommer, men også til dødsfall relatert til blant annet diabetes og kols.

Et økende antall lever med diabetes, men det er tegn til at antall nye tilfeller flater ut. Mange er fortsatt for lite fysisk aktive og spiser for mye sukker. Forekomsten av fedme hos voksne øker.

Fordi grunnlaget for god helse og sunne levevaner legges i barne- og ungdomsårene og diabetes er et økende problem, har prosjekt levealder valgt ut to områder de ønsker å jobbe med;

Mat i skoler og barnehager

Prosjektet ønsker å bidra til at barn og ungdom i den tiden de er i barnehagen og på skolen får sunnere og bedre mat.

I februar og mars ble det gjennomført intervjuer med ansatte i Land Montessoribarnehage- og skole, Vestsida oppvekstsenter, Odnes og Fryal skole og SFO, Svingen, Hov og Minstemann barnehage og Søndre Land ungdomsskole. Hensikten med intervjuene var å få bedre oversikt over hva som blir spist og drukket, organiseringen av måltider og innkjøp, samt og få innspill om hva som kan bidra i positiv retning.

Intervjuene ga oss den innsikt at kostholdet i barnehagene og skolene har vekslende kvalitet, både maten som blir servert og maten som sendes med hjemmefra. Av utfordringer pekes det på tiden de ansatte har til disposisjon, knapp økonomi og at det i liten grad samarbeides mellom enhetene.

Sammendrag av intervjuene - Mat i barnehager og skoler_mars 2018.pdf

Prosjektet ser for seg følgende tiltak:

  • Utarbeide felles mal for innkjøpsliste
  • Utarbeide felles retningslinjer for kosthold for barnehagene, SFO og skolene
  • Etablere "pakkekjøkken" som også bringer mat til barnehagene og skolene
  • Arrangere kurs/temadager for ansatte
  • Arrangere temakvelder/happenings for foreldre
  • Øke fokuset på kosthold i arbeidet med uke-, måneds- og årsplaner

Det jobbes nå med første utkast til felles innkjøpsliste og retningslinjer som barnehagene, SFOene og skolene får til vurdering før sommeren, slik at listene og retningslinjene kan tas i bruk fra barnehage- og skolestart i august.

Når det gjelder "pakkekjøkken" er tanken at dette blir en del av et kjøkken som serverer mat både i rådhuskantina, står for "møtematen" på rådhuset og leverer mat til barnehagene og skolene. Kjøkkenet planlegges i et samarbeid mellom kjøkkenet på Hovli, kjøkkenet på rådhuset, Sølve AS og NAV.

Diabetes 2

Prosjektet ønsker å bedre arbeid med å endre levevaner både hos personer som har diabetes, og i grupper av befolkningen med høy risiko for å utvikle diabetes. Så langt utpeker følgende målsettinger seg:

  • Øke kvaliteten i fastlegenes diagnostisering og oppfølging av personer med diabetes
  • Øke kunnskapen om risikofaktorer, forekomst og behandling av diabetes
  • Bedre bruk av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
  • Bedre informasjonen om tilbudene som finnes for personer med diabetes 

Kommunen så heldig å ha en flink og engasjert lege med spesialiering i diabetes, Esben Selmer Buhl, og han lanserte ideen om å forsøke å få til en forskningspilot med yngre pasienter med tidlig debut av diabetes type 2 som målgruppe. Pilotens foreløpige navn er REACT - Randsfjord Early Aggressive Control Treatment og beskriver en behandling hvor man har tett oppfølging av sin diabetes, samtidig som man benytter  Metformin. 

Esben Selmer Buhl sammarbeider med institutt for helse og samfunn, ved universitetet i Oslo, avd. for allmenn medisin og håper å spre piloten også til de andre kommunene i regionen.

Prosjektet planlegger også et kursopplegg over 5 kvelder hvor temaene blir:

  1. Årsaker, symptomer og behandling
  2. Hvordan leve med diabetes 
    - Forholdsregler, hjelpemidler og stønad til merkostnader
  3. Praktisk og teoretisk kostholdsveiledning
  4. Fysisk aktivitet og treningsopplegg
  5. Land diabetesforening og likemannsordningen

Samarbeidspartnere: Søndre Land kommune (barnehager, skoler, SFO, Ungdomsklubben), Land Diabetesforening og HINN/NTNU (faglig rådgivning).

Læringsressurser

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

"5 om dagen-barnehage"

Sunne kantiner

Diabetes.no

Prosjektgruppen består av Stein Bollum, Mona Bjercke Hansen, Wenche Hellerud, Patricia Rey, Kjetil Bjerke, Eva Mari Flaten og Line Bøe (prosjektleder). 

Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte hver dag. Til tross for mange tiltak, prosjekter og innsats i kommunene, øker sykefraværet i kommunesektoren. Årsakene er sammensatte, og det er store variasjoner mellom kommuner og mellom virksomheter.
Fraværet har kostnader utover at den enkelte arbeidstaker er borte. I tillegg til at sykefraværet i seg selv er en stor utfordring for kommunal  sektor, tar det mye av ledernes tid og er dårlig for arbeidsmiljøet.

For å redusere sykefraværet ønsker dette prosjektet å se på kunnskap- og erfaringsdeling som sentralt. Det vil være viktig for prosjektet at erfaringer fra avdelinger i kommunen med lavt sykefravær blir kjent i øvrige avdelinger.

Prosjektet vil benytte en metode hvor leder og et utvalg ansatte gjennomfører "hospiteringsbesøk" hos tilsvarende gruppe i en annen avdeling, for å utveksle erfaringer og hente inspirasjon. Det er viktig å vektlegge at ingen på forhånd er definert som flinke eller dårlige.

Prosjektet retter seg mot alle avdelinger i kommunen. 

Søndre Land kommune er også invitert med i NED-prosjektet som er i regi av NAV og KS. Det skal gjennomføres NED-samlinger i alle avdelinger og mestringsorientert ledelse og medarbeiderskap vil være sentralt i samlingene.

Samarbeidspartnere: Søndre Land kommune, NAV og KS.

Prosjektgruppen består av  Knut Solhaug, Linn Kirsebom, Kjetil Holmen, Knut Viset, Terje Lindalen, Magna Svendsen, Odd Syversen  og Walter Draget (prosjektleder).

InnHopp

InnHopp er navnet på prosessen som startet i forbindelse med revisjon av kommunens helse, omsorgs- og velferdsplan og som skal bidra til endret praksis, noen nye tjenester og endringer i organiseringen. Brukermedvirkning, samskaping og innovasjon er sentrale stikkord og vi opplever stort engasjement i møter med både brukere, pårørende, ansatte og frivillige.

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Line Bøe om du har innspill eller spørsmål.

Planprogram

Bakgrunn
Dagens helse- og omsorgsplan «Å se ting i sammenheng» ble utarbeidet i 2011 og det er nå behov for en ny helhetlig og koordinert plan for de samlede helse, omsorgs- og velferdstjenestene.

Det vil settes fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid for å dempe eller utsette behovet for helse og omsorgstjenester. Tjenestene skal også i større grad utformes i nært samarbeid med pasienter, brukere og deres pårørende. Det er også behov for å vurdere nye teknologiske muligheter som finnes.

Ny helse, omsorgs og velferdsplan er en av planene som i følge planstrategien 2016–2019 skal utarbeides i 2018. Kommunestyret vedtok planstrategien i september 2016.

Mål for arbeidet
Utvikle gode og helhetlige helse, omsorgs- og velferdstjenester med riktig dimensjonering og kvalitet på tvers av fagområder og i samarbeid med pasientene/brukerne.

  1. Helse, omsorgs og velferdsplanen skal utarbeides med bakgrunn i forventet alderssammensetning, folkehelseutfordringer og nasjonale utviklingstrekk for tjenestene. Det utarbeides en kort strategi for helse, omsorgs og velferdsarbeidet fram mot 2040.
  2. Planen skal vektlegge:
    a. folkehelse og helsefremmende løsninger
    b. god samhandling mellom avdelingene
    c. ferdighetene og ressursene til den enkelte bruker
    d. digitale og nye teknologiske løsninger
  3. De ulike tjenestetilbudene skal dimensjoneres med mål om best mulig koordinerte og effektive tjenester. Tjenestetilbudene skal utarbeides på tvers av de ulike fagområdene, men også slik at det utarbeides tema/fagplaner for aktuelle områder.
  4. Det skal utarbeides en handlingsplan med tiltak. Økonomiske og kvalitative konsekvenser skal vurderes for det enkelte tiltak. Tiltakene skal prioriteres innbyrdes i tid og gjøre kommunen i stand til å møte nye utfordringer.
  5. Planen skal omhandle organiseringen av tjenesten.
  6. Planprosessen skal ha fokus på god brukermedvirkning og samskaping.

Omfang og avgrensning

  • Arbeidet skal munne ut i en handlingsplan
  • Det skal være bred involvering i utarbeidelse av planen
  • Planen skal komme med anbefalinger vedrørende organisering av tjenestene
  • Planen skal synliggjøre kostnader ved forslag til nye tiltak

Organisering og prosess
Planen utarbeides etter PLP metoden med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper.

  • Styringsgruppe: rådmannsgruppa
  • Prosjektansvarlig: Randi Marta Berg (kommunalsjef helse, omsorg og velferd)
  • Prosjektleder: Line Bøe (rådgiver)
  • Prosjektgruppen: to ansatte fra tjenesten (Kjetil Bjerke, Marianne Ege Lundberg), Tonje Stenseth (personalsjef), Line Eriksen (tillitsvalgt), Mona T Tholin (saksordfører og varaordfører)
  • Referansegrupper: Komite for HOV, alle 3 rådene, avdelingslederne i HOV og kommuneoverlege/fastlegene.  

Arbeidets rammebetingelser og kritiske suksessfaktorer
Kvalitet og framdrift på arbeidet vil avhenge av at ansatte i enhetene avser nok ressurser til planarbeidet. 

Det forventes engasjerte, nytenkende og framtidsretta bidragsytere som evner å se helheten i planarbeidet

Utredninger- eksisterende og nye
I planarbeidet skal følgende utredninger gjennomføres og være grunnlag:

  • Folketallsutvikling og alderssammensetning
  • Utviklingstrekk for helsetilstanden i befolkningen
  • Digitale og nye teknologiske løsninger/verktøy
  • Dimensjonere og organisere tjenestetilbudene
  • Det skal utarbeides en handlingsplan med tiltak. Økonomiske og kvalitative konsekvenser skal vurderes for det enkelte tiltak.

Medvirkning
God medvirkning er nødvendig for et godt resultat. Medvirkningen vil foregå på flere måter.

  • Brukere, pårørende og andre interessenter vil delta i arbeidsgrupper, dialogmøter og intervjuer
  • De ansatte i virksomhetsområdet blir involverte i styrings-, prosjekt- og arbeidsgrupper, dialogmøter og intervjuer
  • Tillitsvalgte vil være representert i prosjektgruppen, arbeidsgrupper og dialogmøter
  • Administrativ ledelsen i kommunen vil være representert i styringsgruppen
  • Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet vil være ressursgrupper til prosjektet
  • Planprogram og planforslag vil bli lagt ut til offentlig høring i 6 uker

Tidsplan

  1. Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne – forslag til planprogram – 8. februar
  2. Komite HOV – forslag til planprogram – 12. februar
  3. Ungdomsrådet – forslag til planprogram - 6. mars
  4. Formannskapet – vedtar å legge planprogram ut til høring - 14. mars
  5. Planprogram – høringsfrist 27. april
  6. Medvirkning – mai-september
  7. Komite HOV – planforslag – 10. september
  8. Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne – planforslag – 13. september
  9. Ungdomsrådet – tidspunkt ikke klart ennå
  10. Formannskapet – vedtar å legge planforslag ut til høring planforslag 26. september
  11. Planforslag - høringsfrist 7. desember
  12. Formannskapet – vedtak plan 12. desember
  13. Kommunestyre – vedtak plan 17. desember

Fremdriftsplan

 

 

InnHop4 = Rita, Kjetil, Tonje, Line
InnHop7 = InnHop4 + Siv, Rolf, Randi Marta
InnHop8= InnHop4+Randi Marta, Marianne, Line E, Mona

Tjenesteutviklingsideer

  1. Mål, strategier og prinsipper (organisering, grad av spesialisering eller integrerte tjenester)
  2. Teambasert organisering av hjemmebaserte tjenester
    - Erfaringer fra andre (Nordstrand, Vestre T, Gjøvik, Rolf/Siv)
    - Ingeborg A. bidrar
  3. Tilrettelagte tjenester som egen avdeling
    - Utred mulig løsning 
    - antall beboere, hvilke adresser, krav til kompetanse, turnus
    - swot 
    - 1eller 2 fra hj.tjenesten, 1 fra hj.sykepleien
  4. Aktiviteter og fellesskap
    - Ute og inneområder på nye Hovli
    - Samskaping med pårørende, frivillige, privat næringsliv
  5. Psykisk helse og rus
    - Vi har fersk plan
    - Grad av sentralisering av kompetanse
    - Bolig 
  6. Legetjenesten
    - Fokusgruppe i neste Sauflo (august?)
    - Hva tenker de er viktig fremover?
    - Rekruttering?
    - Tilsynsordningsmodell på nye Hovli
    - Plan for legetjenesten
  7. Tildeling av tjenester
    - Fagdag 29.mai 
    - organisering av tildeling og koordinerende enhet 
    - Tillitsbasert tildelingsmodell
    - Leve hele livet
  8. Velferdsteknologi
    - Vi har fersk strategi
    - Oppfølging hjemme ved hjelp av medisinsk avstandsoppfølging 
     

Tenk tanken blogg

Hva kan vi lære av danskene og Roskilde kommune? 

23. -25. januar reiste formannskapet, delprosjektledere, vinner av ledersamlingskonkurransen og rådmannsgruppa på en studietur til Danmark hvor utgangspunktet for turen var Velfærdens Innovationsdag 2018. Dette er den viktigste arenaen i Norden for påfyll om innovasjon på velferdsområdet. Her møtes velferdsledere fra offentlige, private og frivillige organisationer for å diskutere nye veier til bedre og mere bæredyktig velferd.  

24. januar besøkte vi INSP i Roskilde. INSP ga oss innsikt i hva sosialt entreprenøskap kan handle om, og hva som er mulig å få til. Samme dag var vi også på et besøk hos København kommunes innovasjonshus

Les mer om dagen på velfærdensinnovationsdag.dk, og følg med på Facebook, samt på Twitter med #VI2018.


Publisert: 17.04.2018 08.00.34
Sist endret: 16.07.2018 09.10